Diabetes Type 2
Hei og velkommen til denne siden for diabetespasienter og deres pårørende. Type 2 diabetes karakteriseres av en redusert evne til å reguler eller bruke sukker (glukose) som drivstoff. Dette er en kronisk sykdom, men endring av livsstil kan påvirke hvordan kroppen fungerer i både kort og langt perspektiv. Den gode nyheten er altså at du kan ta kontroll over hvordan sykdommen utvikler seg og forbedre livet ditt i fremtiden. Diabetes type 1 og type 2 kan ramme både barn og voksne, men som oftes er type 2 mer vanlig hos eldre voksne, men økningen i antall barn med fedme har ført til flere tilfeller av type 2 diabetes hos yngre mennesker. Like etter at man har fått diagnosen er det mange som blir fortvilet, usikker og undrene. Hvordan skal jeg mestre dette? Her på denne siden kan du få litt hjelp til å takle utfordringen, du er velkommen til å lære mer om mestring av diabetes type 2.
Diabetes
Behandling
Sykdoms-
Mekanisme
Forenklet forklart ved diabetes type 2 vil blodsukkeret (glukose) i blodet ikke bli tatt opp i kroppens celler som det normalt skal. Grunnen til det er at insulinet virker som en «nøkkel» som slipper sukker fra blodet inn i cellene. Der har det som sin oppgave å drive stoffskiftet og forbrenningen som gjør at cellene virker som de skal. Men diabetes gjør at kroppen ikke produserer nok insulin, eller at det slutter å virke som det skal, noe som kalles for insulinresistens.
Bukspyttkjertelen
Sykdommen påviker det som heter bukspyttkjertelen, den sitter bak magesekken og har to oppgaver: På den ene siden så danner den bukspytt til fordøyelsen og hormonene insulin og glukagon som har motsatte effekter, og sammen holder blodsukkeret vårt stabilt. Cellene i bukspyttkjertelen samarbeider, når blodsukkeret er høy så skilles det ut insulin og ved lavt blodsukker skilles det ut glukagon. Den viktigeste oppgaven til glukagon er å motvirker det lave blodsukkeret - hypoglykemi. Hormonet stimulerer celler i leveren til å løse ut glykogen (sukkerlageret) i leveren slik at det blir tilgjengelig for å drive energiomsetningen i cellene.
Kilde: nhi.no
Insulinresistens
Du har kanskje lest at insulinet ikke virker godt selv om kroppen fremdeles produserer insulin? Hvordan går det an? Dette er en litt komplisert prosess, men enkelt sagt så handler det om sammensetning i maten man spiser.
Kostholdet som er lett tilgjengelig for de fleste av oss består av raske karbohydrater. Sukker og stivelse tas lett opp i blodet gjennom tarmene og gir en hurtig blodsukkerstigning. Dette gjør at insulinet også sendes ut i blodet, fordi kroppen vil ta glukosen opp i cellene slik den er ment å gjøre.
Når den totale mengden insulin er skillt ut og det fremdeles er masse sukker tilgjengelig i blodet, så lagres det til fett og «spares» til senere. Derfor øker fettmengden i kroppen etterhvert og vi blir overvektige. Fettet, som egentlig er et kriselager med energi, blir ikke tatt i bruk til det formålet. Evolusjonistisk sett var kroppen tilpasset en situasjon der sukker var en sparsommerlig tilgang. Når det er lite sukker tilgjengelig så tar kroppen av fettet for å omdanne det til energi, det blir da tilgjengelig for cellene.
Lavt blodsukker
Når man hele tiden spiser raske karbohydrater øker blodsukkeret raskere enn insulinet kan ta det unna, men etter en stund har glukosen blitt brukt opp av kroppens celler. Man blir bråsulten, og den typiske responsen er å ty til raske karbohydrater. Dermed stiger blodsukkeret på nytt før insulinet rekker å kommer ut i blodet, og kroppen kommer i en feedback modus som krever mer insulin. Men da kommer man raskt i "glukoseminus", det skjer når insulinet sirkulerer i blodet, men det er ikke glukose til å slippe inn i cellene. Dette merker man som lav blodsukker med følelse av irritasjon, slitenhet, sult eller tørst og på nytt føler en trang til å spise noe søtt.
Høyt blodsukker
Om du spiser masse sukker etter en episode med lavt blodsukker, så øker blodsukkeret mer enn insulinet klarer å "ta unna". Hyppig inntak av raske karbohydrater eller energitette måltider, med overskudd av kalorier fører etter en tid, til at kroppen reagerer dårligere på insulin. Når pasienter kommer til legen å måler insulinmengden, ser man ofte at insulinnivået er unormalt høyt, lenge etter at man spiste siste måltid. Kroppen ignorerer nå signalet som insulinet gir, og det kalles insulinresistens. Dette tror vi er en viktig bidrager til diabetes type 2.
Kilde: nhi.no
Behandling
Diabetes type 2 er en sykdom som krever mye oppfølgning, både fra deg selv og fastlegen din. Om du ikke er nøye med å regulere og følge med på blodsukkeret med de endringene som kan komme med sykdommen, så vil høyt blodsukker over lang tid bidra til alvorlige komplikasjoner.
Diabetesdagbok
Egenkontroll er en viktig del av hverdagen til diabetikere og kan nesten regnes som en ny livsstil. Daglige målinger av blodsukkeret er svært viktig når du akkurat har fått stilt diagnosen, selv om du ikke bruker insulin. Dette er for å følge med på hvordan blodsukkeret varierer. Det er også veldig lurt å føre dagbok, sånn at lege og sykepleier kan få et innblikk i hvordan du lykkes med å regulere blodsukkeret ditt.
Måler du blodsukker riktig?
Det er nyttig å få en sykepleier eller fastlege til å vurdere om du bruker riktig teknikk til å måle blodsukker og ta medisiner eller insulin.
Hos fastlegen går du regelmessig til kontroll av blodtrykk, langtidsblodsukker, vekt og blodprøver. I langtidsperspektiv må legen følge deg tett, for å eventuelt fange opp utvikling av komplikasjoner. Det vi frykter mest er hjertekarsykdom,høyt kolesterol, nevropati og øyeskader som oppstår på grunn av høyt blodsukker.
Fotpleie
Det er svært viktig å ta godt vare på føttene når man har diabetes, både type 1 og type 2. Dette er fordi høyt blodsukker ofte fører til to ulike skader i kroppen:
-
Nevropati oppstår som et symptom på at de minste blodårene blir ødelagt av høyt blodsukker. Da kan også nervene i føttene bli skadet av redusert oksyginering til vevet i foten. Først opplever ofte pasienten nedsatt følelse av smerte, trykk, kulde eller varme. Et sekundært problemet er at smertestimulering fra trange sko som klemmer og sår ikke blir oppfattet, så foten skades. Nevropati kan også påvirke balansen og øke falltendensen med brudd som resultatet.
-
Åreforkalking oppstår fordi arterosklerose har forsnevret blodårene. Det fører til mindre oksygen og næring til vevet i føttene og huden. Denne tilstanden disponerer for infeksjon i sår som ikke gror og dårligere funksjon i foten. Mange blir inaktive og da vil problemet forsterke seg.
Det største problemet for diabetikere er ofte å vedlikeholde fotstellet, spesielt om man har overvekt og ikke når ned til føttene. Lange negler og tykk hud som sprekker opp, fører til at sopp og bakterier får festet seg og skaper sår. Disse sårene kan det være vanskelig å få til å gro da blodsirkulasjonen kan være redusert. Det beste er å ta godt vare på føttene dine. En fotterapeut er godt investerte penger, eller få noen til å gi deg et godt fotbad og massasje med jevne mellomrom.
Din sykepleier tipser deg
Daglig pleie og behandling
Stell føttene hver dag
-
Sjekk om det er sår eller blemmer dette er viktig å gjøre hver dag.
-
Ta et fotbad flere ganger i uken
-
Smør føttene med fet fotkrem, ikke mellom tærne.
-
Klipp neglene rett av. Fil hjørnet på neglene forsiktig.
-
Dra til fotpleier/fotterapeut regelmessig. De har høy kompetanse på diabetes-føtter.
Gode råd for diabetikere
-
Vær nøye med å regulere blodsukkeret.
-
Stump røyken.
-
Bruk sokker som er laget av bomull eller ull. Bytt sokker hver dag.
-
Bruk spesialtilpasset sko som stabiliserer foten og gangen din. Dette er viktig også innendørs.
-
Mosjoner litt hver dag, ta en spasertur eller gjør noen øvelser.
Stell av diabetes sår.
-
Når det først har oppstått sår, kontakt helsepersonell.
-
Avlast trykket mot såret, ikke stå på foten. Bruk krykker eller rullestol.
-
Sårstell bør utføres av kompetent helsepersonell.
-
Det finnes spesielle sårplater som kan hjelpe sårtilheling og avlaste såret.
-
Sår som ikke gror må ofte opereres.