Diabetes og kosthold
Velkommen til denne nettsiden som handler om diabetes og ernæring. Dersom du eller noen i din nærmeste familie har fått konstatert Diabetes type 2, kan du kanskje finne støtte her og få svar på praktiske spørsmål. Det er mange kilder til informasjon på internett som retter seg mot diabetespasienter og deres pårørende, det du leser der kan være av ulik kvalitet. Det er viktig for din trygghet at du vet hvilke sider på internett som er pålitelig, når du har noen spørsmål. Her på denne siden er informasjonen hentet fra blandt annet kosthåndboken som er en veileder som Helsedirektoraret har utarbeidet og gitt ut. De samme rådene kan du få på diabetesforbundet sine sider, helsenorge og andre sider som støtter personer med Diabetes.
​
Kostholdsråd:
Ulike kulturelle grupper kan ha genetisk høyere risiko for å utvikle diabetes, og mattradisjoner eller kulturelle tradisjoner kan ha matvaner som ikke er anbefalt for diabetikere. Dette kan bidra til at det er utfordrene å endre på kostholdet. Det krever ofte at folk må lære å lage mat på en annen måte, og det er ikke så lett å gjøre på egen hånd. Det finnes fine kurs på diabetes.no som er online, og vi anbefaler at pårørende og de som lager maten i husholdningen tar kurset. Her er det mange filmer om hvordan det er å ha Diabetes type 2, og hvordan man lever med dette i hverdagen. Om du snakker med legen din eller diabetessykepleier har du også mulighet til å få pasientopplæring på nærmeste sykehus.
Hvordan spiser man sunt?
Vi vet at stivelse som finnes i siktet hvetemel, fører til rask og ukontrollert blodsukkerstigning. Det som i størst grad påvirker blodsukkeret er søte drikker, sukker i maten, lyst brød slik som loff, ris, potet, frukt og snacks som lages av ris, potet og mais (Kosthåndboken). Det er ikke forbudt å ta seg et kakestykke på fest, eller spise sjokolade. Men det må være et veldig lite stykke, eller bare et par ruter med sjokolade en gang innimellom. Det kan også være viktig å tenke på totalt inntak av stivelse og sukker, et stykke kake og et stykke pizza og søt drikke kan føre til at blodsukkeret stiger veldig mye. Det er ikke lurt å forby alt som er godt, da vil det gå kraftig utover livskvaliteten og det skal være godt å leve synes vi. Det er lurt å informere de nærmeste om hva du ikke kan spise, slik at de som lager maten kan ta hensyn til dine behov for diett.
Så til det som er så lett å si, men så vanskelig å gjøre, lage mat hver eneste dag når man har Diabetes type 2.
​
Hva skjer med blodsukkeret når vi spiser??
Maten sammensetning består av mange stoffer som kroppen trenger, men det er karbohydrater som påvirker blodsukkeret. Sukkerarter finner du i farin, honning, frukt og sjokolade. Stivelse får du fra poteter, hvit hvetemel og ris og alt dette bidrar til rask blodsukkerstigning. Fiber som finnes i grove kornsorter bremser blodsukkerøkningen, og proteiner sammen med fiber i et ballansert måltid bidrar også til en tregere stigning i blodsukkeret.
​
Trykk på knappen så kommer du til Kosthåndboken som er utgitt av helsedirektoratet
​
Middelhavs kosthold
Har du vært i Hellas?
Deilige greske øyer, herlig mat og hyggelige mennesker i feriemodus er herlige minner fra ferien. Men det er godt kjent for de fleste av oss at menneskene som kommer fra Hellas er kjent for å leve sunt, med stort inntak av fisk, rent kjøtt og mye grønnsaker. Det er selv resepten for et diabetesvennlig kosthold, og det er ikke så vanskelig å lage det hjemme på vårt eget kjøkken.
​
-
Lag en salat til middagen
-
Bruk renskåret lammekjøtt, storfe eller kylling og svin
-
Ha fullkornsrundstykker
-
Spis fisk opp til 2-3 ganger i uken
​
I det norsk kostholdet er det vanskelig å erstatte poteter, men på diabetes.no sine nettsider om kosthold har vi notert at litt potet til kjøtt eller fisk sammen med rotgrønnsaker kan være helt ok.
Det vi opplever kan være utfordrene for noen diabetikere er å danne seg en mening om hva som er "litt" og hvordan man passer på at det ikke blir for mye. Vi har erfart at det er vanlig å spise 2-3 poteter i en vanlig porsjon. Så da kan du kanskje spise 1 mellomstor potet og koke gulrøtter eller kålrot å ha i tillegg, disse inneholder mye fiber og bidrar til å bremse blodsukkerstigningen.
​
I kosthold fra andre kulturer er det vanskelig å erstatte ris og chapati. I italiensk kosthold som er basert på pasta og pizza har veldig mye stivelse, men italienere spiser mye grønnsaker, oster, tomat, fisk og skalldyr. Ris og chapati kan bli sunnere om man baker det med grovere varianter og spiser grønnsaker og proteiner i form av kjøtt og fisk. Kjøp en kokebok for å få inspirasjon, let etter en som baserer seg på diabetesvennlige oppskrifter, det finnes gode bøker på bokhandleren. Kosthåndboken er gratis og tilgjengelig på internett, her finner du en del om diabeteskost og dessuten så har diabetes.no mange gode oppskrifter i en middagsplanlegger for medlemmer.
​
Livsstilsendring
Diabetes type 2 pasienter er en gruppe som ofte søker etter livsstilsendring på internett. Det handler om å ta kontroll over sin helsesituasjon, og det er en veldig positiv mestringsstrategi som kan bidra til en følelse av rettning og mening med livet. Maten vi spiser er en faktor som er ganske enkel å gjøre noe med, og det er bare bra for både kropp og miljøet å spise i tråd med de nasjonalt anbefalte kostholdsrådene.
I media kan det se ut som at ekspertene krangler om hva som er sunnest, men det inntrykket er ikke helt riktig etter vår mening. De rådene autorisert helsepersonell gir til våre pasienter bygger på bred forskning, internasjonal enighet om tiltak og tydelige anbefalinger.
Mange pasienter leser om ulike dietter i bøker og media og har spørsmål om kostholdsrådene og hvordan de kan bli flinkere til å spise sunt.
Det er viktig å merke seg at de aller fleste mennesker i Norge sliter med å få i seg nok fisk og grønnsaker. Dessuten så spiser vi alt for mye sukker, salt, bearbeidet mat og halvfabrikata eller ferdigmat som inneholder masse skjult sukker og salt.
​
Noen utvikler Diabetes type 2 og selv om kostholdet kan være en medvirkende faktor, er det slett ikke kun det som avgjør om man blir syk. Mange andre faktorer er med på å bestemme sykdomsutvikling, fysisk aktivitet er en slik faktor og arv kan også bidra i sykdomsutvikling (Helsenorge).
Kosthold og forebygging
Forebygging kan deles opp i primærforebygging som er det vi gjør for å forebygge at sykdom oppstår i kroppen vår, eller sekundærforebygging som skal forhindre skader som kan kommer fra sykdomsprosessen. Når det kommer så langt at det konstateres et sykdomsforhold så ønsker vi å tilrettelegge for behandling som kan gjøre pasienten frisk, eller så bra man kan forvente når man lever med en sykdom.
Kostholdet er en viktig faktor for både primær- og sekundærforebygging.
Vi bruker Kosthåndboken som rettesnor for å anbefale kostholdsråd rettet mot denne pasientgruppen, den er tiljengelig som bok, eller PDF fil som kan lasts ned fra internett. Vi har en knapp med link lengre opp på denne siden, om du ikke allerede har sett på kosthåndboken vil vi ambefale det.
​
Alternative kostholdsråd
Det vil finnes en del dietter og kostholdsråd som retter seg mot diabetikere og mennesker i en livsstilsendring. Disse kan i ulik grad gå imot kostholdsrådene i Kosthåndboken og basere seg på andre prinsipper for måltidssammensetninger. Vi har ingen ting å utsette på de ulike diettene, men oppdordrer diabetikere til å rådføre seg med helsepersonell for å være sikker på at dette passer godt inn i sykdomsreguleringen og medisinsk opfølgning.
Merking av matvarer
Nøkkelhullsmerket
Det er laget et system for merking som kan være rettninggivende for valg av matvarer. Vi kjenner igjen logoen ovenfor, det er nøkkelhullsmerket som matvarer i handelen får, dersom de fyller noen kriterier. Velger du mat som er merket med nøkkelhull, så spiser du mindre fett, sukker og salt, og mer fiber og fullkorn. Vær også oppmerksom på at bak på brødposen er det merket hvor mye kostfiber som er i brødet. Du bør alltid velge et brød som har fire på grovhetsskalaen, det bidrar med fiber og virker hemmende på blodsukkerstigningen.
​
Praktisk test av ditt matskap:
Hvor mange produkter fant du med nøkkelhullsmerket?? Må du ta en tur i butikken å se om noen av de produktene du har, kan erstattes av nøkkelhullmerkede neste gang du handler inn?? Tenk på miljøet, kast minst mulig mat.
Sykdomsprosessen ved Diabetes type 2
Sykdommen oppstår på grunn av forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater. Det skjer en nedbrytning i evnen til å nyttiggjøre seg av Insulin som er en nøkkel til å åpne opp cellene i kroppen, og slippe sukkeret inn i cellene. Glukose er et annet ord for sukker, og vi vet at kroppens celler primært bruker glukose som mat for å holde stoffskiftet igang. Når sukkeret ikke kommer inn i cellene, fordi insulinet ikke virker eller det er for lite insulin. Så hopes det opp i blodet og lager skader på blodårene, nervene og kan føre til nerveskader, øyeskader, nyreskader og hjertekarsykdommer.
Vi kan måle blodsukkeret i en blodprøve, med et lite stikk i fingeren eller hos fastlegen som stiller diagnosen.
Målsetningen for kostholdsendring på kort sikt er å regulere blodsukkeret slik at man ikke får lavt eller høyt blodsukker.
På langt sikt er det om å gjøre å forebygge skader det kan være irreversibelt å vanskelig å gjøre noe med.
Forebygging er den beste behandlingen.
Din sykepleier tipser deg
Hvordan jobbe med ernæring hos eldre.
Eldre mennesker med diabetes kan ha utviklet sekundærlidelser slik at hjertekarlidelser, demens, synshemming, polynevralgi og urinveisinfeksjoner. Det er ofte sår på føtter som ikke gror, dårlig følelse i beina og stor fare for skader som skyldes ustø gange og nedsatt førlighet i beina eller i hendene. På våre sider om diabetes og sykdomsbehandling kan du finne mer informasjon om hvordan vi behandler noen av disse lidelsene.
Pårørende arbeid i samarbeid med diabetespasienten
Som pårørende er det svært viktig at man setter seg inn i de ulike sekundærlidelsene og hvordan man forebygger og lindrer plager for pasienten. Vi har også en side om underernæring som kan være lurt å ta en titt på. Mange diabetespasienter har problemer med underernæring, enkelt forklart kan avmagring komme av at kroppens celler er underernærte fordi det ikke kommer sukker inn i cellene.
Dersom en slik tilstand skal oppstå er det viktig at spesialister følger opp ernæringsarbeidet, da pasienten trenger tilskudd som er godt balansert og rik på fiber, i tilegg til medisiner som kan regulere cellenes tilgang på glukose.
Som pårørende er det viktig å følge med og ta hyppige blodsukkermålinger, og kontakte fastlegen dersom man reagerer på at blodsukkeren ofte er under 6 - 7mmol/l på morgenen hos et eldre menneske.
Blodsukkerregulering er komplisert og fastlegen kan ha satt en individuell grense ikke lavere enn 9 eller 12 mmol/L hos eldre mennesker, selv om friske og yngre vanligvis har mellom 4,5 og 6 mmol/L. Når man begynner å komme i livets sluttfase, og kanskje har andre sykdommer så er det ofte ikke langtidseffekten av høyt blodsukker man er mest bekymret for. Det kan være hypoglykemi (Lavt blodsukker) man prøver å unngå, da mange eldre og skrøpelige kan miste bevisstheten og dø om det ikke blir oppdaget at blodsukkeret plutselig har falt.
Også høyt blodsukker prøver man å unngå hos eldre, det er i samtaler med behandlene lege at det blir bestemt hva som er mest gunstig for pasienten. Det krever oppfølgning fra pårørende, som i mange tilfeller følger med på blodsukker målinger og er med til fastlegen å måler langtidsblodsukker som er en indikasjon på daglig blodsukker over tid.
Førstehjelp ved hypoglykemi er så raskt som mulig å få tilført glukose, noe søtt å spise eller å drikke. Om pasienten er bevisstløs og ikke reagerer om du rister i vedkommende, må du ringe 113 med en gang. Deretter gi noe som heter glukagon (sprøyte) eller Baqsimi (nesespray) og våk over personen til helsepersonell kommer til stedet.