Fysisk aktivitet
Hei, visste du at det ikke er nødvendig å ligge i hardtrening for å få en bedre helse? Mye av hverdagsaktivitet slik som å gå opp trappen, gå til postkassen eller å kaste søppel kan bidra til bedre helse. På sidene til Helsenorge anbefabeler de 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag, det kan innbære veldig mange typer med aktivitet.
Det er aldri for sent å begynne med aktivitet!!!
​
Mange eldre og mennesker med akutt eller kronisk sykdom prøver å "spare på kreftene" og det er i noen tilfeller det er helt riktig. Da tenker jeg på de som har fått beskjed av legen om at sykdommen blir bedre ved hvile. Men alle oss andre har godt av noe fysisk aktivitet hver eneste dag. Det innebærer bevegelser og kroppslig arbeid som gjør at man bruker mer krefter enn bedagelig aktivitet. Dersom du tar i litt, slik at pulsen øker og du blir varm i kroppen, så er det enda bedre.
På Helsenorge sine sider om fysisk aktivitet, kan du lese at:
​
"Allerede ved lett muskelaktivitet skjer det positive effekter i kroppen. Blodsirkulasjonen øker, blodsukkeret reguleres bedre enn i hvile, og det gir et høyere daglig energiforbruk sammenlignet med å sitte helt stille".
​
De fleste lurer på hvor mye aktivitet må man gjennomføre for at det skal ha en positiv effekt på helsen? Hva med de som sitter i rullestol, eller er ustø og redd for å falle?
Aktivitet kan skreddersys for individuelle behov, og det finnes gode øvelser for mennesker i alle situasjoner. Selv for de som ligger i sengen, sitter i rullestol eller har falltendens og er så ustø at de frykter å pådrar seg skader i fall.
​
Hvor mye aktivitet trenger kroppen per dag?
På helsenorge skriver de: "Alle voksne og eldre anbefales å være moderat fysisk aktive i minst 2,5 til 5 timer i løpet av uken. Dette vil si omtrent 20-40 minutter hver dag".
Om du synes at dette høres veldig mye ut?
​
Det kan hende at det som regnes som fysisk aktivitet er noe du allerede gjør hver dag, eller kunne gjort med litt bistand, tilrettelegging eller innsats. Når man vet at det har en helsegevinst, så er det kanskje lettere å motivere seg selv til å endre vanene å bli mer aktiv i hverdagen.
​
Menneskets historiske utvikling
Det med å forandre på vanene sine er ikke så lett som det høres ut, det kan vi skrive under på. Mennesker er nærmest genetisk programert til å spare på kreftene, hvile og spise sukker og fett som gir mye energi. Tenk på folk som eksisterte på jorden for mer enn 10 000 år siden, de levde i et jeger og sankersamfunn hvor man ofte ikke visste hvor neste måltid kom fra.
​
Her følger et lite utdrag om menneskets historie:
Forfatteren av boken: Sapiens. En kort historie om menneskeheten, Yuval Noah Harari. Han skriver om hvordan mennesket utviklet et jordbrukssamfunn for mer enn 10.000 år siden og fremover til vår tid. Forskere har lenge ment at etablering av jordbrukssamfunnet var et stort framskritt for arten vår. Menneskene hadde nå nemlig tilgang til mat hele tiden, de bygde boliger og beskyttelse mot vær og vind. Harari setter søkelys på medaljens bakside når han forklarer at denne "domestiseringen" kan ha bragt med seg negative følger for helsen vår.
​
Ensidig kosthold
Før så levde forfedrene våre med å vandre på jakt etter mat, de spiste variert og fikk masse mosjon i sitt daglige strev. På den annen side var de kanskje mer utsatt for ulykker, ville dyr og fremmede stammer som sloss om ressurser og tilgang til mat? Men Harari argumenterer for at den moderne livsførselen med domestisering av husdyr og dyrking av for eksempel hvete, utsatte menneskene for dårligere livsvilkår enn det forfedrene levde under. Forklaringen er at ensidig kosthold og lite variasjon i arbeidsoppgavene ledet til feil belastning av kroppen og feilernæring (Harari, 2017).
​
Menneskene som lever i det moderen samfunnet
Mennesket i dag deler genetiske likhet med forfedrene som levde for 40.000 år siden. Om vi kan lære noe av boken til Harari, så må det være å ta tilbake prehistoriens betingelser for menneskene som levde da. De hadde variert fysisk aktivitet, klatret i trær for å plukke frukt, jaktet og plukket sopp og bær i skogen. Det betyr også at kostholdet besto av mange matkilder og skiftende tilgang på ulike typer av mat. De hadde også en naturlig tilgang på fysisk fostring, variert og med trening som kunne strekke seg fra rolig gange til løping for livet. Det tihører historien at menneskene for tier av tusen år siden, muligens ikke hadde så lange liv og var utsatt for ulykker. Men vi kan likevel lære noe av måten de levde på, og ta inn over oss at i menneskehetens historie er vår moderne tidsalder en liten spøtt i havet. Konklusjonen er at menneskene i dag er altså genetisk programert til å ha en kropp som trenger aktivitet og variert kosthold for å være frisk, akkurat som våre forfedre.
Les mer om fysisk aktivitet på våre temasider, trykk på knappene nedenfor så kommer du direkte dit.