​

Velkommen til denne siden som handler om mestring av hjertekarsykdommer. Det er sånn at mennesker som akkurat har fått en diagnose blir vurdert for legemidler, men først og fremst er det endring av livstilen som er forebyggende for utvikling av ny sykdom. 

Nordmenn har aldri hatt bedre helse og levd lengre enn vi gjør i dag. Men livstilsrelaterte sykdommer skaper fremdeles en stor utfordring for folkehelsen nå og i fremtiden, 1av 4 voksne mennesker i Norge har overvekt (fhi.no). Høy KMI bidrar til cirka 2400 årlige dødsfall i Norge som følge av hjerte- og karsykdom, diabetes og andre kroniske sykdommer (NHI.no).

 

Mange har høyt blodtrykk og står i fare for å utvikle hjerte- karlidelser. Med nyoppdaget sykdom så er det vanlig at man mottar rådgivning og deltar på pasientopplæring for å legge om livsstilen. Selv om man får hjelp til å ta bedre valg i hverdagen, kan livsstilsendring oppleves som vanskelig for mange. Det krever er god del planlegging og ressurser for å endre på kosthold eller å begynne med fysisk aktivitet, og informasjonen som deles ut fra helsepersonell eller finnes på internett kan være vanskelig å omsette til praksis. Men det finnes håp i det hengende snøret, helsepersonell slik som fastlegen, ernæringsfysiologer og mange sykepleiere har god kunnskap om omlegging av kosthold.  Fysioterapeuter eller personlige trenere på treningsinstitutter og sentre har treningsapparater og programmer man kan følge. 

 

Legge om livsstilen i praksis. 

Når du har kommet til legen og får anbefalt omlegging av kosthold og starte opp med fysisk aktivitet, kan det hende at du får en brosjyre stukket i hendene. Det deles ut som veiledning hos lege, ernæringsfysiolog eller sykepleier. Denne informasjonen er lagt opp på en veldig pedagogisk og forståelig måte slik at det blir lettere for deg å ta inn over deg hva som skal til for å ta sunnere hverdagsvalg. 

Men vi mennesker er vanedyr og vil gjerne ha den maten vi alltid har spist, og kroppen er sliten etter en lang dag på jobb og vi vil ligge på sofaen istedet for å trene.  

Erfaring viser at dersom man legger om kosten radikalt, altså slutter med mange ting fra matgruppene vi er vant til å spise, så er det vanskelig å gjennomføre endringen.

Det beste rådet for livsstilsendring er prinsippet om at man må være motivert og selv like de nye matvarene som blir innført. Måten å tilberede måltidet må harmonere med vår forståelse av hva god mat er, og ikke være så utfordrende at du gir opp etter kort stund.

​

Det sosiale i måltidet

De aller fleste av oss lever ikke i en boble avkuttet fra andre mennesker, vi handler på den samme nærbutikken som våre naboer og ønsker å spiser den maten vi er vokst opp med. Dette betyr at omgivelsene, menneskene rundt oss, maten vi har lært å lage og råvarene vi kjenner til er sterke pådrivere for hva vi kommer til å spise. 

Når vi leser om kosthold i aviser så bombaderes vi av ulike kostholdsråd og meninger fra eksperter, hva  er mest sunt? Hvor finner vi informasjon som kan hjelpe oss?

Problemstillingen i et nøtteskal er at omlegging av kostholdet er krevende og dessuten kan det hende at sunnere mat koster mer enn usunn mat, og hvordan vet vi hva som er mest sunt? Tradisjoner er førende for de mattypene vi velger, og mat vi spiser sammen med andre mennesker er vanskelig å få kontroll over. Hjemme hos oss selv kan mange oppleve at hverdagsmas og tidsklemma gjør at vi tar lettvinte løsninger som halvfabrikata og ferdigmat. Den som handler og lager maten i husholdningene har et stort ansvar for sin families helse og vi tror at mange ønsker veiledning for å ta sunnere grep om kostholdet. 

​

Livsstil på eget ansvar  

Regjeringen sier i folkehelsemeldingen (Meld.St 34) at vi har ansvar for egen helse, det vil si at dersom vi utvikler en livvstilsrelatert sykdom så ansvarliggjøres vi i større grad enn det man gjorde før i tiden da man mente at hjertekarlidelser var uforskyldt. Folkets kunnskap om mat og mosjon har økt med høyere utdannelse og større tilgang på informasjon fra media og internett i dagens samfunn. Dette er bare gradvist sant, for deler av befolkningen i Norge har på grunn av lavere interesse for tema kosthold og mosjon, kulturelle og språklige barrierer og helserelaterte utfordringer kanskje ikke de samme forutsetningene til å følge opp det personlige ansvaret vi per definisjon har fått. Det er en viss skjevfordeling av livsstilssykdommer der man ser at mennesker fra bygd, med lavere utdanning og fra enkelte kulturer er mer representativ (fhi.no). En vanlig strategi når folk får problemer med helsen er at man går til legen for å få en rask løsning på problemet. Men på tross av at legen har mulighet til å hjelpe, så er det forventet at man tar det største ansvaret selv. Fastlegen er en av våre viktigste samarbeidspartnere, en hjørnestein i folkehelsearbeidet men hvordan kan fastlegen hjelpe oss til å forebygge hjerte- og karsykdommer?

 

  "Fastlegen har etter fastlegeforskriften ansvar
for å tilby forebyggende tiltak til personer med
betydelig risiko for utvikling eller forverring av
sykdom eller for funksjonssvikt"

Meld.St.34

​

Fastlegeordningen tilbyr et system hvor de aller fleste mennesker er tilknyttet, og legen kommer med jevne mellomrom i kontakt med mennesker og har derfor mulighet til å yte bistand relatert til helseforbyggende atferd (holdninger og de valgene vi tar). Legen har mulighet til å tilby oppfølgnings- og støttesamtaler på eget kontor, eller henvise til frisklivssentraler, psykiatriske samtaler i kommunen eller spesialisthelsetjenesten (sykehus) hos ernæringsfysiolog eller til en fysioterapaut for assistert trening. Men det er viktig å understreke at samfunnet, du og jeg må være klar over at vår rolle som foreldre, sønner og døtre, ektefeller, naboer, kolleger og venner har en enda større betydning for folkehelsearbeidet. Kunnskapen vi har om mat og fysisk aktivitet, engasjementet den enkelte viser i sitt nærområde og sine familier danner selv grunnlaget for god helse og livskvalitet (Meld. St.34). 

​

​

Kulturelle forskjeller, rollefordeling blandt kjønn

I dag finner vi store forskjeller i familiestrukturer, kultur, språk, kunnskap om helse og fordeling av personlig ansvar for å ivareta alle medlemmer av familien. En undersøkelse som er utført i en liten bygd nord i Norge belyser hvordan det kan se ut når en mann som lever i et parforhold med en kvinne får konstatert begynnende hjertekarsykdom (Anderssen, 2006). I mange familier er det kvinner som tar mest ansvaret for velferden i hjemmet, selv om holdningen i samfunnet er i ferd med å vektlegge at menn deltar mer hjemme. Uansett kjønn eller interesse så koker det ned til at noen må ta ansvaret for å handle inn råvarer og lage mat til familiene rundt i de norske hjem og hytter.

​

Kvinner tar mye ansvar for familiens helse

Ifølge undersøkelsen til Anderssen så legger dette en ekstra byrde til den som står for dette arbeidet, ofte er dette en kvinne som selv ikke har fått påvist høyt blodtrykk, blodlipider og risiko for hjertekarsykdom. Menn i denne undersøkelsen har i stor grad ubevisst overført ansvaret for sin egen risiko for sykdom på konen, ved at hun tar hånd om planlegging og tilberedning av maten han og resten av familien skal spise. Undersøkelsen til Anderssen er utført i et rollesegregert samfunn som på mange måter står i kontrast til moderne oppfatning av menn og kvinners holdning til mat og risiko for sykdomsutvikling. Men vi tror at kvinner i mange situasjoner har mer interesse for helse og omsorg og leter aktivt etter kunnskap som kan gi bedre forståelse av hvordan mat påvirker helsen. Forskning viser at ektefeller trenger mye mer informasjon når en person har fått akutt hjertekarsykdom. De som har blitt ivaretatt av helsepersonell i den akutte fasen klarer seg bedre i rehabiliteringsfasen når de har kommet hjem (Holme, 2008). Det er derfor en stor fordel å ta vare på hele familien, støtte og gi informasjon når et medlem av familien har fått en kartekar sykdom.   

  

Mestring og læring i møte med sykdom

Mestring er et begrep som stadig blir brukt når vi snakker om sykdom og sykdomsforebygging, fordi sykdom kan kreve mye av oss og påvirker hvordan vi lykkes med å leve et godt liv. Jeg liker å si at helsen er selve bakgrunnsteppet i vårt liv, det påvirker mange andre faktorer og opplevelsen av livskvalitet. Alle mennesker opplever sykdom og motgang i livet sitt, kunsten er å lære seg å leve godt med konsekvensene det har på resten av tilværelsen.  

​

"Etter mitt syn er mestring helt sentralt når vi skal definere helse på en ny måte. Derfor prøver jeg meg på en ny definisjon: Helse er å mestre de fysiske eller psykiske belastningene som kropp og sjel utsettes for"

Bent Høie

​

Mestring handler om at vi finner metoder, utvikler holdninger og verktøy for å ta oss gjennom de dagene som er preget av en kropp som ikke lever opp til våre forvetninger. Regjeringen har de siste årene vektlagt brukermedvirkning og autonomi i samhandling med brukere og pasienter, det betyr mye mer selvbestemmelse i behandling og tiltak som blir satt igang av helsepersonell. Recovery (bedring) er et begrep som viser at mennesker kan leve gode og meningsfulle liv på tross av sykdom ved at man involverer seg i sin egenomsorg og selv bestemmer hva som bidrar til livskvalitet. 

Bent Høie som var vår helseminister sa at "Mestring kan ikke doseres og gis etter behov. Mestring må læres. Det kan både skje i regi av helsetjenesten og gjennom organisasjonenes likemannsarbeid". Målet er at pasienter og brukere skal ha nok ferdigheter, nettverk og støtte slik at han eller hun så langt det lar seg gjøre kan ta ansvar for eget liv.

 

Fagpersoner og familien er nøkkelpersoner i arbeidet for recovery og mestring, men personene må selv ville ha en endring og være villig til å gå i en annen retning. "Å støtte personlig recovery innebærer å skifte fokus, fra å behandle helseutfordringer til å fremme velvære" (Napha.no). Alle mennesker er motivert til å ha det bra og føle seg vel, og vi tror at utfordringen for personen selv og hjelperen er å identifisere hva som gjør oss godt. Recovery for personer som skal legge om livet sitt å spise sunnere tror vi kan handle om disse fire prisippene:

​

1. Aktivt jobbe med selvinnsikten, selvtilliten og få et positivt bilde av seg selv og din egen kropp. Finne ut hva som er viktig for deg og hva du ønsker å endre for å sette personlige mål.

 

2. Få en forståelse av situasjonen, for eksempel diagnosen og finne ut hvordan dette passer inn med resten av din personlighet. Du er overvektig, eller du har høyt blodtrykk og kan få et hjerteinfarkt. Hvordan passer dette inn i din selvforståelse?

​

3. Ta kontroll over livet ditt, identifiser hvilke nødvendige grep du må ta og ikke vær redd for å  be om opplæring, søke kunnskap eller få støtte fra familie, venner eller fagpersoner.

 

4. Du må jobbe med din rolle i samfunnet og i familien. Tenk over hva du ønsker ut av livet ditt og skap en ny selvforståelse å utvikle deg fra. En følelse av å være verdsatt som person er viktig for å styrke din nye identitet, og dette inkluderer bl.a at du synes at du er verdt i parforholdet eller på arbeidsplassen. 

(napha.no)
 

Psykisk støtte til omlegging av livsstil

Her på helhetlig sykepleie er vi veldig opptatt av hele mennesket med kropp og sjel. Vi velger å fremheve recovery prisippet fordi dette er en filosofi som vektlegger at mennesket skal få eie sin egen historie, bestemme hva som er viktig i livet, være stolt over hva man har fått til og ikke minst søke personlige spirituelle opplevelser. Vi vektlegger den åndelige veiledningen som viktig for recovery, da vi tror at mennesker trenger tid til å reflektere over meningen med livet. Alle må ta sin plass i verden, som de unike individene vi er og noen ganger kan bevisstheten rundt det eksistensielle være en motivasjon til å føle seg viktig og verdsatt nok til å oppnå bedre livskvalitet og styrket egenomsorg. Prinsippet om egenomsorg innebærer at man bryr seg så mye om seg selv at man ser verdien av en livsstil som tar vare på kropp og psyke, velvære og glede. Mange mennesker som opplever å få hjertekarsykdom har kanskje forsømt seg selv og sin helse i mange år. Medisiner er ikke nødvendigvis mest viktig i forbygging av et nytt tilfelle av hjertekarlidelse, det er omlegging av livsstilen og egenomsorg som gir best gevinst ved siden av medikamentell behandling.   

 

Recovery betyr

• Du fortjener omsorg, medfølelse og forståelse

• Du må selv definere mening og mål for livet ditt

• Dine meninger og forståelse av deg selv teller mer enn det andre har sagt om deg

• Du kan ta egen avgjørelser og påvirke livet ditt positivt

• Dine erfaringer er en viktige pådriver i samarbeide med fagpersoner

• Din reise mot en bedre livsstil er personlig

• Vi kan hjelpe deg som fagpersoner

• Familien kan være viktige støttespillere  

​

Jeg er god nok

Mange blir sårbare i møte med sykdom og tap som følge av alvorlig sykdom.

I hverdagens strev etter å oppnå alt vi ønsker oss av livet, har vi en tendens til å søke etter eksterne mål og miste kontakten med vårt indre. Brené Brown, som har forsket på sårbarhet og skam sier i boken "Uperfekt- våg å vise hvem du er" at vi forsømmer et meget viktig aspekt, nemlig det å kjenne at vi er god nok som vi er "I am enough".

Dette fører til at vi står i fare for å miste fokus på hva som har verdi for oss, og har sluttet å kjenne takknemlighet for de godene vårt arbeid har bragt oss. 

 

Negative tanker kan påvirke helsen

Så sier Brené videre i boken at dagene er preget av bekymring og tankene er fatalistiske i sitt innhold. Det betyr at vi tenker på alt det negative som kan komme i fremtiden, alle regningene vi må betale og hva skjer dersom arbeidsplassen går konkurs eller vi blir sagt opp. Denne tilstanden av negativitet og nedvurdering, påvirker evnen til å tenke individualistisk på hva som er viktig i livet. Dine indre behov som menneske har du for lengst trengt bort i strevet etter å bli den personen du tror alle andre forventer av deg.

Vi lever i en kultur som sier "at det er aldri nok" sier Brené Brown. Det starter tidlig, allerede som barn så lærer vi fra omgivelsene våre at vi ikke er god nok om vi ikke er flink, veloppdratt, sterk og undertrykker de negative følelsene våre. Vi lærer å skamme oss over sårbarhet, menneskelighet og vårt behov for å bli elsket og inkludert av de rundt oss. Det som gjør oss sårbar, slik som redsel for å miste noen eller noe du er glad i, utviklingen av en sykdom, behov for støtte i dagliglivet blir ikke snakket høyt om. Istedet utvikler vi mekanismer for å takle de aspektene av livet ingen ønsker å forholde seg til, og vi maler et bilde av virkeligheten som passer til forventningene. 

​

Uheldige mestringsmekanismer

Brené Brown skriver i boken sin "Uperfekt-våg å vise hvem du er" at for å mestre livets motgang så tyr vi til strategier for å slippe å føle på sårbarheten. Konsekvensen av slike strategier er at når vi legger lokk på de negative følelsene, så "bedøver" vi samtidig de positive følelsene. Konsekvensen kan lede til strenge leveregler, straff og selvhat som dominerer når man ikke klarer å leve opp til de urealistiske forvetninger man har til å være feilfri og perfekt. Dette etterfølges av skuffelse som et utgangspunkt i holdningen til seg selv, og avvisning av personer eller situasjoner som kanskje kan gjøres ansvarlig for at man føler seg mislykket. Deretter utvikler man en negativ forventning til livet og kanskje det også fører til at man går glipp av hyggelig og positiv utvikling som konsekvens.

 

Brené Brown mener også at man i denne prosessen trekker seg bort fra menneskelig samhandling til en grad, og begynner å perfeksjonere opp mot relasjoner man har. Det vil si at man bare viser de ekstremt vellykkede sidene av seg selv og er livredd for å bli avslørt med feil, negative følelser og det å vise hvem man virkelig er på godt og vondt. Når alt kommer til en slutt så skaper denne vonde sirkelen et samfunn av mennesker som streber etter uoppnåelige idealer som bare skader oss og fører til ekstremisme, umenneskelighet, intoleranse, tomhet, meningsløshet og skam. 

 

Konsekvensene av å leve sånn er at vi bedøver de vonde følelsene vår med mat, alkohol, piller, shopping og sex for å dekke over hvor tomt og meningsløst livet har blitt. I denne rundansen mister det vi har sin verdi, og menneskene rundt oss blir brikker for å nå målet om mer suksess. Både familien vår og arbeidsplassen blir et sted for streben og måloppnåelse, og det er aldri nok. Vi fremstår som egoistiske og avsondret fra empati og har en tendens til å leve i enten fortiden eller framtid, så glemmer vi å leve her og nå. Verden har blitt så stor og impulsene vi tar inn hele tiden skyver oss i en retning som tar oss mer og mer bort fra selvet. Mennesker som er avskåret fra sin egen sårbarhet kan heller ikke dra fordel av de positive sidene ved sårbarhen, nemlig kjærlighet, kreativitet, tro, håp, pur glede og det å føle at man fortjener å ha det bra (Brené Brown). 

 

Stress i livet som påvirker helsen

Hvordan kan vi leve helhetlig og ha et friskere liv i lys av Recovery og Sårbarhet? Den viktigste lærdommen vi kan ta av forskningen fra Brené Brown er ideen om at "DU ER NOK" og det bør være vårt livs mantra. Vi må tørre å være oss selv,  begynne å by på hele mennesker og ikke bare det vi tror at andre folk vil like ved oss. Våre såkalte sterke sider er ikke viktigere enn de såkalte svake sidene, de kvalitetene ved oss selv vi forsøker å skjule for omverden.

Alle trenger omsorg, kjærlighet og en følelse av å bli inkludert, men da må vi fra vår egen side føle at vi er verdt å inkluderes. Dette krever at vi har litt innsikt i hvordan det står til med selvfølelse og tillit til andre mennesker. Dårlig selvfølelse fyller oss med selvkritikk og skam, og det blir vanskelig å leve helhjertet og by generøst på oss selv. Det går an å jobbe med selvfølelsen som voksen, selv om den har fått et dårlig utgangspunkt gjennom oppveksten. Det begynner med å identifisere at du har lave tanker om deg selv og ikke tar vare på hverken den fysiske eller psykiske helsen. Kanskje du ikke setter grenser for andre mennesker og lar de få utnytte deg, og du får aldri noe tilbake?

 

Løsningen er å sette egne grenser

Det starter med at man begynner å si nei til det man ikke vil, og at man får kontakt med sitt indre slik at man forstår hva man trenger selv for å ha det bra. Dette er et viktig utgangspunkt for å ta vare på hjertehelsen din, reduksjon av stress i hverdagen. Ved å ha tilgang til dine følelser, både glede og sørgelige og tørre å vise de fram så kan du kreve av de rundt deg at de skal akseptere deg slik du er. 

Når vi finner fram til vår egen sårbarhet og det blir en styrke istdet for en svakhet så fører det til at vi står sammen, hjelper og støtter hverandre og blir glad for det vi har. Det er nemlig takknemlighet som nøkkelen til glede ifølge Brené Brown. Når vi er trygge sammen med familie, venner og kolleger så kan man utvikle en tro på at man har fortjent å ha det bra, bli respektert og våger å være lykkelig istedet for kritisk, fatalistisk (tenke negativt) og mistenksom.

Om du leser dette å tenker: Hva i alle dager har dette med hjertelidelse å gjøre? Stress henger sammen med helsen og veldig mange faktorer påvirker hjertehelsen!!! 

 

Stress og hjertehelse

I vår moderne tid er flere offer for det vi benevner som negativ stress. Vi kan forestille oss at stress oppstår som følge av alle de faktorene vi ikke klarer å kontrollere, og bekymringer knyttet til familie, jobbusikkerhet, økonomi og livets mange krav. Forskning publisert i The Lanset fra 2017 (Bot & Kuiper, 2017) viser til en sterk relasjon mellom negativt, langvarig kronisk stress og hjerteinfarkt. Vi vet ikke helt sikkert hvordan stress påvirker hjertet, og hvilken type stress som er mest ugunstig, men forskning viser klare sammenhenger med livssituasjonen.  Det er også uklart på hvilken måte hjertet blir påvirket i alle tilfeller, er det økt blodtrykk eller fører stress til aterosklerose og tette blodårer? Kanskje vi lever et mer usunt liv, med dårligere kosthold og mindre fysisk aktivitet når livet er preget av kronisk stress? 

 

Stressreduksjon 

For å komme stresset til livs er det viktig å kartlegge det som er årsaken til at man opplever stress og kanskje føler at man ikke lengre mestrer livets utfordringer. 

Du må stille deg selv disse spørsmålene: Hva er viktig for deg? Blir du stadig vekk drevet av andre menneskers meninger og forventninger, og måler deg opp mot deres verdier?  

Sett din egen standarder, velg bort det som ikke er viktig for deg og sett grenser for andre menneskers krav til din tid. Dette er en oppgave for viderekommende som har "sunn selvfølelse", så om du kjenner at det er vanskelig å stå opp imot andres meninger så kan du begynne å jobbe med selvfølelsen din slik vi beskrev litt lengre opp.  

Takknemlighet over det du har, mindfullness (oppmerksomhet på nået), selvmedfølelse og det å ta pauser til ettertanke og refleksjon over hvordan du har det er viktig (lhl.no). 

Har du en hobby du er glad i å bruke tid på? Liker du å høre på musikk, jobbe i hagen, strikke eller kjøre på bilturer? Da er det lurt å sette av tid i kalenderen til å kose seg litt da dette, sammen med mosjon og sunt kosthold holder hjertet sunt. 

Om du etter å ha lest dette føler at du trenger hjelp til å jobbe med å få en bedre livsstil, så kan du starte med å ta en samtale med din fastlege og be om faste støttesamtaler eller henvisning til en instans som kan hjelpe deg. Du kan også ta en titt på nettsiden vår å få informasjon om kosthold og trening. 

​

Referanser