top of page
Kurv av økologiske grønnsaker

Karbohydrater

Karbohydrater er den største kilden til energi vi har i norsk kosthold, cellene i kroppen er fullstendig avhenig av det hver dag i form av glukose som er mat for stoffskiftet.  

Vi har tre ulike former for karbohydrater:

  1. Stivelse

  2. Kostfiber

  3. Sukker

 

Stivelse

Denne ernergikilden inneholder nyttige vitamine og mineraler, eksempler på

stivelsesholdige matvarer er fine kornprodukter, poteter,pasta, mais og ris. 

Kostfiber

Fiber blir ikke fordøyd i tynntarmen, det følger med ned til tykktarmen og her bidrar den til å regulere fordøyelsen.Produkter som inneholder mye fiber er grove kornprodukter, belgvekster, rotfrukter, bær og grønnsaker. De er rike på antioksydanter, sporstoffer og mineraler. 

Sukker

Det finnes ulike sukkerarter, melkesukker og fruktose som finnes naturlig i ulike bær, frukt eller grønnsaker. 

Når vi spiser karbohydrater brytes det ned og sirkulere i blodet som glukose, eller det omdannes til glykogen eller fett som lagres i fetdepoer i kroppen.  

Dersom vi ikke tilfører karbohydrater via kosten, så kan kroppen utnytte energien fra fett eller proteiner som tilføres via kosten eller er lagret i fettdepo eller i muskulaturen.

Når vi spiser karbohydrater så utskiller pankreas ut et hormon som heter insulin. Dette er som en nøkkel som slipper glukosen inn i cellene i kroppen. 

Mer om kostfiber:

Kostfiber kan sammenlignes med en svamp, den trekker til seg mye vann og bidrar til at tarminnholdet blir mykere og får mer volum og stimulerer tarmperistaltikken. I tillegg til at opstipasjon blir forebygget, beskytter også økt inntak av kostfiber mot tarmkreft ved at tykktarmspolypper ikke får utvikle seg. Polypper kan være forstadiet til tykktarmskreft.

Men et økt tarminnhold vil føre til økt utskilling av tarmbakterier og at gallen får mindre kontakt med tarmveggene, dette beskytter slimhinnene og forebygger også mot kreft i tarmen (Sortland, 2011). 

Man bør få i seg 25-30 gr hver dag. 

 

Betaglukaner

Man anbefaler kostfiber i form av bygg og havre, som også har høyt nivå av betaglukaner, dette beskytter mot farlig LDL kolestrerol dersom man spiser minst 3 gr hver dag (Samuelsen, 2015).

 

Kroppen produserer gallesyre av LDL kolesterol, og betaglukaner binder seg til gallesyren slik at mer gallesyre blir produsert, og LDL kolesterolet blir brukt opp (Othman, 2011). 

Betaglukaner virker i kroppen ved at det tar med seg gallesyre ut i avføringen ved å binde seg til betaglukaner. Da blir kolesterol brukt til å produsere mer gallesyre, og det blir følgelig mindre kolesterol i kroppen. 3 gram Betaglukaner tilsvarer en stor bolle med havregrøt, og tilfører du litt bær og nøtter får du i deg nyttige vitaminer og mineraler. 

 

Kostfiber i maten bør økes forsiktig

Mange blir plaget med luft og treg mage når man øker innholdet av kostfiber i maten. Derfor er det lurt å ta forsiktige steg i innføring grove korntyper, grønnsker og frukt. Bakterier i tykktarmen gjærer og skaper gass når man øker tilførsel av grovere mel, grønnsaker og frukt. Mange reagerer på dette, men med forsiktige steg kan man øve opp tarmen til å takle mer kostfiber. 

Din sykepleier tipser deg

Hva du bør vite om karbohydrtaer

Irritabel tarm syndrom

Noen mennesker kan være plaget med overfølsom tarm, denne tilstanden gjør at de reagerer ekstra mye på endring til mer kostfiber i maten. Da anbefales det at man forsøker en kostholdsplan som heter fodmap (link til norsk helse informatikk).

Denne planen er bygget på prinsippet om at noen matsorter gjærer mer i tarmen enn andre og det fører til smertefull luft i magen. Dersom man mistenker at man har plager med dette, så er det anbefalt å snakke med fastlegen og prøve endring av kosthold eller medisiner. 

Cøliaki

Det er ikke så lett å få i seg nok kostfiber når man har cøliaki. Det anbefales at man spiser like mye fiber selv om man ikke tåler gluten fra mange kornsorter. Grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, belgfrukter og nøtter er de matvarene som inneholder mest fiber. Man kan bytte ut hvete med:

  • havre

  • teff

  • bokhvete

  • hirse

  • quinoa

  • amarant

  • glutenfrit havregryn 

 

Synes du også at det er vanskelig å bake med glutenfritt mel? Det finnes mange gode leverandører av bakemikser som er glutenfrie. Det kan være lettere å bake med en ferdig blanding av mel.

 

Tips til et vellykket bakeresultat:

  • Man kan la deigen heve lenge, gjerne kaldt over natten

  • bløtlegge korn man skal ha oppi 

  • Pulverisert psylliumfrøskall (loppefrøskall)

  • potetfiber og sukkerroefiber eller fiberhusk

  • Revne grønnsaker og frukt kan brukes   

  • Hakkede elelr knuste nøtter, frø og belgfrukt

  • Egg, yoghurt eller kesam gjør at deigen henger sammen

Kilde: Norsk cøliaki forening

Referanser

  1. Samuelsen, Anne Berit (2015). Kolesterolsenkende aktivitet av β-glukan. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2015 (5)

  2. Othman RA, Moghadasian MH et al. Cholesterol-lowering effects of oat ß-glucan. Nutr Rev 2011; 69(6): 299-309.

  3. Sortland, Kjersti (2011). Ernæring. Mer enn mat og drikke. 4.ed. Fagbokforlaget. 

bottom of page