KOLS
Velkommen til vår side om respirasjonsykdommer, har du eller noen du er pårørende til fått konstatert sykdommen KOLS ? Her på denne siden kan du få informasjon om sykdommen og hvordan man kan leve med mest mulig livskvalitet. Vi har erfaring med behandling og bistand for personer med KOLS og deler vår erfaring.
KOLS er en sykdom som oppstår i lungene, luftveiene blir skadet over mange år, og det kan være en vanlig konsekvens etter langvarig røyking. Noen ganger kan KOLS utvikles som et resultat av å bli utsatt for forurensing også, eller noen kan få det etter mange år med astma som ikke følges godt nok opp.
KOLS finnes i flere grader.
GOLD 1-4:
1 = mild
2 = moderat
3 = alvorlig
4 = svært alvorlig
Diagnose
Hos fastlegen kan man få hjelp til å stille diagnosen, det gjøre ved å utføre diverse tester.
Spirometri er en av metodene for å undersøke lungefunksjonen, da blir du bedt om blåse 3 ganger inn i en slange med munnstykke. Pasienten starter med å puste helt normalt inn og ut, deretter skal de puste inn veldig dypt og ut ved å tømme lungene helt. Man måler hvor mye luft som er i lungene og hvor kraftig man klarer å puste luften ut. Da kan legen få et mål på hvordan lungekapasiteten ser ut.
To typer lungeskader ved KOLS
Bronkitt fører til at luftveiene blir trange og betente, slik at du føler det som som tyngre å puste. I lungene kan det produseres mye slim, noe som forårsaker hoste. Bronkitt ved KOLS er ikke det samme som vanlig bronkitt, som forårsakes av virusinfeksjoner. Når man har KOLS er det en type kronisk bronkitt.
Emfysem er den andre typen lungeskade man ser ved KOLS. Det vil si at veggene i de små lungeblærene blir ødelagt. Lungene blir da mindre elastisk og de klarer ikke å presset ut luften skikkelig. "Gammel luft" blir fanget i lungeblærene, slik at du ikke får inn full mengde frisk luft når du puster inn igjen.
Å ha KOLS kan bety at du har bronkitt, emfysem eller begge deler samtidig.
Kilde: Helsebiblioteket.no
Leve med KOLS
Tungt å puste?
KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom, og de første tegnene eller symptomene ved KOLS er ofte morgenhoste og følelse av mye slim som er tungt å få opp. Det er vanlig å føle åndenød, det vil si at det kjennes som å ikke får nok luft, og det kan skape redsel og panikk. Lungene og luftrøret er kledd med slimhinner og disse hovner opp og blir betent, dette skyldes i stor grad røyking eller forurensing. Noen får KOLS uten å ha røyket, og andre har en arvelig betinget sykdom som kommer av enzymmangel som også fører til KOLS.
Astma og KOLS er noen ganger vanskelig å skille fra hverandre om man bare ser på symptomene. Astma er en annen kronisk lungesykdom, det er karakterisert som perioder med hoste, tung pust og piping i brystet. Ekspirasjon (utpusting) som vanligvis er uanstrengt, kan bli forlenget og støyende med piping og hvesing. Årsaken til astma kan være allergi, passiv røyking, infeksjonsutløst eller andre arvelige komponenter og rammer både barn og voksne. KOLS kan oppstå hos de som har levd med astma, sykdommen mistenkes når de faste medisinene ikke virker så bra mer.
Behandling
Respirasjon er uanstrengt hos friske og opptar ikke så mye av vår energi og oppmerksomhet. Hos personer med en lungesykdom kan det være så tungt å puste at all energi går til å vedlikholde respirasjonen. Det er vanskelig å ha overskudd til annet, og selv daglig aktivitet som å kle på seg og spise oppleves som uoverkommerlig. Den gamle pasienten som har KOLS vil etterhver oppleve at man trenger mer hjelp i hverdagen, og i veldig stor utrekning betyr det at pårørende stepper inn.
Først og fremst handler det om å få hjelp til å mestre hverdagen på en selvstendig måte, og det kan gjøre ved tilrettelegging.
Tilrettelegging hjemme
For å ha best mulig livskvalitet er det viktig å bli bevisst hva du vil bruke tid og krefter på. Noe som gir deg glede, og skaper verdi? Dette krever kanskje mer planlegging enn du er vant til. Kanskje må du kutte ut noen gjøremål, få hjelp til husarbeid eller få levert mat på døren fra kommunen? Hjelpemidler kan man få fra ulike steder, Sunnaas har laget en E-bok som kan hjelpe deg til å få oversikt.
Behandling
Trening er sentralt for personer med KOLS. Det er bra for pusten, gir økt utholdenhet og du vil oppleve at du tåler mer aktivitet før du blir kortpustet. Treningen er godt for immunforsvaret og bidra til at du kommer deg raskere hvis du får en forverring.
Vi sykepleiere er opptatt av hverdagsrehabilitering, og mestring som betyr at personer med sykdom og funksjonsnedsettelse skal få beholde sin funksjon i størst mulig grad. Det betyr i praksis at det å beholde arbeidet, med tilrettelegging slik at man mestrer, til tross for funksjonendringene er veldig viktig.
Fysisk aktivitet kan innebære å gå tur, gjør innkjøp selv, hente posten, vaske klær og bære ut søpla. På dette punktet er det viktig å understreke at aktivitet som tapper deg for energi uten å gi livsglede tilbake, kanskje bør overlates til noen andre? Sykepleiere kan hjelpe deg og din familie til å kartlegge hvilken aktivitet som bør prioriteres, så må du få avlastning til andre nødvendige gjøremål.
Kosthold
Vi har en side her på helhetlig sykepleie som handler om KOLS og kosthold, sjekk ut den her: KOLS og KOST.
Medisiner
De fleste kolsmedisiner skal inhaleres og virker hovedsakelig lokalt i luftveiene. Det en mange ulike inhalatorer så om du lurer på hvordan det virker ta en prat med legen eller hos apoteket. Farmasøyter og de som jobber på apotek har mulighet til å gi opplæring å fortelle deg mer om din medisin og eventuelle bivirkninger. Sykepleiere er også oppdatert på KOLS behandling og vil alltid kunne bistå deg.
KOLS og følelser
Beskjed om at man har fått en kronisk sykdom vil påvirker mange aspekter ved livet. Økonomi og livssituasjon, både sosialt og psykisk kan man oppleve at ting endrer seg. Normale reaksjoner kan være engstelse og grubling over hvordan man skal klare å ha en sykdom, enten selv eller at det har rammet familien. Noen blir irritable og sinte, andre kan føle seg trist og deprimert. Alle reaksjoner er normale, og det går ofte over etter en stund. Vi mennesker har iboende ressurser som kobles inn, enten av seg selv eller med hjelp, støtte og oppmuntring. Alle som får diagnosen har behov for informasjon og trygghet i en tid med bekymring og usikkerhet. Hvor syk blir jeg? hvor lenge kan jeg leve med dette?
Det er vanskelig å gi alle svar her, men en god dialog med legen og riktig oppfølgning er alfa og omega for det gode liv med KOLS. Kankje er det nødvendig å legge om hele livet, begynne å ha fokus på det som virklig betyr noe for deg? Uansett så er det mange faktorer i livet som går å endre, men ofte så krever det en periode med refleksjon og diskusjon med de nærmeste, fastlegen, sykepleiere eller andre mennesker du har tillit til.
Husk at livsstilsendring er ikke gjort i fei, det krever innsats og i mange tilfeller hjelp og støtte. Her på helhetlig sykepleie er vi opptatt av å lykkes med endring, og har tatt opp temaet i forold til hjertekarsykdom.
Langtkommen KOLS
Etter at man får stilt diagnosen er det mange som gruer seg til det kanskje blir verre og undrer seg over hvordan alderdommen skal bli. Det kan være skremmende å ta innover seg at man har en alvorlig sykdom. Alle disse bekymringene er helt vanlig å ha, det er derfor vi oppfordrer til å prate med noen som har kunnskap og erfaring med pleie av mennesker i sene stadier av KOLS.
Mange bor hjemme og følges opp av fastlegen og hjemmetjenesten sammen med pårørende.
Ved akutt forverring av symptomer
Om du er pårørende og bor sammen med noen som har langtkommet KOLS så er det mange tiltak som hjelper mennesker med pustebesvær. Først og fremst så er det skremmende å oppleve åndenød, det er viktig å beholde roen og ta vare på personen.
Tiltak du bør gjøre:
-
Åpne opp et vindu å slippe inn frisk luft, løsne på klær som kanskje strammer over bryst og hals.
-
Hjelpe personen til å rette seg opp, putte en pute bak ryggen og gjerne under armene slik at de kommer litt høyt opp med overkroppen
-
Gi inhalasjonsmedisiner, de som virker hurtig ved anfall
-
Ta kontroll over situasjonen og følg med på hvordan personen har det til enhver tid.
-
Sjekk dersom personen har oksygen hjemme om det fungerer som det skal. Noen ganger klemmes slanger, eller kontakten til oksygenmaskinen kan ha blitt dratt ut.
-
Det finnes oksygenmåler for fingeren, som er lett å bruke. Med den kan du måle O2 nivået i blodet, det gi en pekepinn på hvordan pustingen fungerer. Gjør deg kjent med utstyret, medisiner og tiltak som skal iverksettes ved forverring av symptomer
Ring legevakten eller fastlegen om du ikke oppnår bedring ved å gjennomføre disse tiltakene. Ved alvorlig pusteproblem, ring 113 og tilkall en ambulanse.
Ikke vært bekymret, det er masse god hjelp og støtte for personer med KOLS. Du kan leve et langt og godt liv, dersom du følger opp behandlingen og legger om livet slik legen din har gitt informasjon om. Håp er det viktigeste du har i kampen mot mismot og tunge tanker, det er mange gode dager i livet å se fram til.