Behandling ved hjelp av kostholdet

I dette avsnittet diskuterer vi først ulike sunne kostholdsalternativ og deretter informerer om de nasjonale retninglinjene for kosthold. 

Når man har fått kreft og har begynt med aktiv behandling er det mange som leser om ulike alternative livstilsråd og kostholdsendringer som skal hjelpe kroppen til å bli frisk. Her på helhetlig sykepleier er vi opptatt av å se mennesket fra et perspektiv som vektlegger flere sider enn bare medisinsk behandling. Derfor blir kosthold og psykososial støtte en viktig del av behandlingen, men vi vil ikke anbefale motedietter, supermat og kosttilskudd som en del av rutinen i kombinasjon til kreftbehandling og i hverfall ikke istedet for medisinsk behandling.

 

Mange har lest at fastekurer, lavkarbo, soyafri kost og tilskudd av antioksydanter hjelper kroppen til å bli frisk fortere. Men disse antagelsene har ikke blitt godt nok dokumentert, de studiene som foreligger er mangelfull, det kan være mer skadelig enn nyttig (kreftforeningen). Betakaroten er et av flere kosttilskudd som har visst seg å kunne være skadelig istedet for å ha gunstig effekt, og flere andre antioksidanter i store doser kan ha lignende påvirkning. Men hvem skal vi stole på i jungelen av gode råd og behandlinger? 

​

Kunnskap til å stole på

På internett er det mange ulike sider med helse og kostholdsråd, ikke alle er til å stole på. Norsk helsepersonell må følge de nasjonale retningslinjene når man gir råd til sine pasienter. Det er trygt å forholde seg til den informasjonen man får på kreftforeningen, helsedirektoratets faglige veiledere, helsemyndigheter og helsepersonell som har fått opplæring i å lese og bruke systematiske oppsummeringer av forskning. Når man oppsummerer kunnskap, så bruker forskerne en metode for  å samle inn mange enkeltstudier om samme tema, så ser man hva de ulike resultatene viser og trekker dette sammen til en hovedkonklusjon. Flere kilder som sier det samme er sikrere enn enkeltstudier som sier noe annet, helt til mange nok kilder støtter det nye synet. Da kan det hende at det vi trodde før blir forkastet til fordel for det nye synet og vi får et skifte i forståelsen av et problem, en konsensus (enighet).

 

Alternativ kosthold for kreftpasienter?

Et eksempel på dette er begreper som lavgradig betennelse, lekk tarm og kosthold som forebygger sykdommer knyttet til lekk tarm. Det er ved et søk på google flere aktuelle og lett tilgjengelige eksempler på nettsider som fronter et såkalt helsebasert kosthold som skal virker sykdomsforebyggende. Mange av disse nettsidene tilbyr tildels kostbare dietter, kurs og bøker man kan kjøpe for å lære seg å lage sunn mat. Det er ingenting i veien med at kostholdseksperter gir sine råd på internett, mange rådgiver har god kunnskap om ernæring. Men innimellom de seriøse aktørene, finner man useriøse tilbydere av helsebasert rådgivning det kan være vanskelig å skille mellom de. Derfor sier vi her på helhetlig sykepleie at man kan stole på nasjonale retninglinjer, og gå ut fra rådene i kostholdhåndboken.

 

Forskning i startgropen 

Forskerne og forkjemperne for ulike dietter kan være uenig i tolkningen og mene at de rådene som gis i kosthåndboken ikke er basert på den seneste kunnskapen. Men generelt vil jeg si at store deler av det alternative kostholdet er basert på de samme prinsippene som helsedirektoratet anbefaler, bær, frukt, grønnsaker, fisk, nøtter og grovt fiber. Men begrepet "lekk tarm" som er en tilstand av lekkasje av bakterier, makromolekyler og matrester fra tarmen over i blodet, er eksempel på forskning som er i "startgropen". Det er ikke fullt ut forstått hva som angivelig skal føre til "lekk tarm" og om de tiltakene man tilbyr i dag virkelig kan gjøre noen friske fra denne lidelsen (nhs.uk). 

​

Er alternativ behandling bortkastet?

De som tilbyr slik behandling som en del av sitt næringsgrunnlag gjør ikke noe ulovlig og mange typer behandling kan gi støtte til pasienter ved at de blir sett og møtt på en medmenneskelig måte, og endelig føler at de blir tatt på alvor. Det å bli ivaretatt av noen som har tid og omsorg for oss kan bety veldig mye for vår livskvalitet og mestring av funksjonssvikt.

Helsepersonelloven

Helsepersonell med autorisasjon har ifølge helsepersoneloven plikt til å gi ansvarlig hjelp basert på etablert kunnskap, og i tråd med vårt kompetansenivå. Det betyr at den hjelpen du får fra sykepleier skal garantere kvalitet og være av helsefremmende og forebyggende art (Kostholdshåndboken). Vi bør derfor ikke behandle pasienter ut ifra prinsipper som bygger på udokumenterte påstander, og derfor er alternativ behandling noe du vanligvis får fra utøvere som ikke har helsefaglig bakgrunn eller autorisasjon. Det finnes åpenbare unntak fra dette, helsepersonell kan drive med ulike typer med terapeutisk behandling, kinesiologi, akupunktur og terapeutisk berøring for å redusere smerte. Da gjør vi det ut fra de samme lovene, etiske standardene og prinsippene som kjennetegner helsepersonell. 

​

Utøvere uten autorisasjon

Du som pasient er ikke beskyttet av helsepersonelloven eller pasient og brukerrettighetsloven når behandlingen blir utført utenfor helsevesenet av en utøver som ikke har autoriasjon. Du er ikke garantert imot skader ved behandling, og du får ikke garanti for at det kommer til å ha en positiv eller helserettet effekt. Du kan komme til en "helseekspert" som baserer din behandling på sin egen erfaring, selvlært filosofi og produkter som mangler dokumentert effekt (nafkam). Men vi vil konkludere med at alternativ behandling kan være bra på mange områder, det er ofte basert på råd som promoterere et sunt kosthold, fysisk aktivitet og en til en konsultasjoner. Men snakk med legen din, en sykepleier eller en ernæringsfysiolog om at du også får hjelp fra en alternativ terapeut slik at du kan få best mulig helhetlig behandling. 

​

Hva bør kreftpasienter spise?

Etter ar vi har informert om alternativ behandling for kreftpasienter, så skal vi snakke litt om det kostholdet som anfales av nasjonale retninglinjer. Det aller største problemer for denne pasientgruppen, det er undervekt og feilernæring og der er en potensielt farlig tilstand. Behandlingen kan være tøff for enkelte og fatique, kvalme, lite matlyst, tørre munnslimhinner, sår i munnhulen, svelgevansker og smaksendringer kan føre til mindre matinntak i lengre perioder. Som vi har sett så er undervekt en stor risikofaktor for tidlig død, og noe vi prøver å unngå så langt vi kan som helsepersonell. En sunn vekt kan hjelpe kroppen til å:

​

1. Ha nok krefter til å gjennomføre en tøff behandling

2. Tåle bivirkningene fra behandlingen

3. Bygge friske nye celler

4. Ta vare på immunforsvaret 

(Kostholdshåndboken)

​

Næringstett kosthold er best

Selv om frukt og grønnsaker er stappfulle av antioksidanter og utgjør en meget viktig bestandel av et sunt kosthold, så er det likevel tunge næringsstoffer som proteiner og fett man trenger for å kjempe mot kreften. Når kroppen bygges ned av behandling og inaktivitet så trenger den første og fremst byggestoffer for å bevare og styrke gjennoppbygningen igjen. Når man ikke klarer å spise så mye, så er det viktig at den maten man får i seg er næringstett og bidrar til å forebygge stort vekttap. Ifølge forskning fra Portugal (sitert i tidsskriftet sykepleien) viser det seg at pasienter som får hjelp til å kartlegge kostholdet og blir tilbudt et individrettet kosthold, har bedre overlevelse og mindre toksisitet etter behandling (Revasco med fl. 2005). 

​

Kreftkosthold er det samme som beriket kosthold

På våre sider om ernæring har vi skrevet en hel del om dette, og vi anbefaler å lese litt mer om beriking av kostholdet der. Vi har også en side med oppskrifter som kan være til hjelp om man ønsker å få noen tips om prinsippet beriking av maten.  

Generelt så skal kreftpasienter ha 2000 kcal hver dag, da prosesser knyttet til sykdommen fører til at stoffskiftet øker i kroppen (Kreftforeningen.no). For å klare å dekke dette kaloribehovet er det strengt nødvendig å endre noen av prisippene ved sitt vanlige  kosthold.

Overvektig før diagnosen?

De som har vært overvektig før de ble syk og alltid har passet på å spise magert og fettfattig, de er en sårbar pasientgruppe. Vi vet at alle kreftpasienter, også de som er overvektig må ha et kosthold som er beriket med ekstra proteiner og fett. Det er fordi man ved sykdom vil tære på musklene først, og bevare fettet og det er jo ikke ønskelig. Et kosthold med nok inntak av fett, proteiner og gunstige karbohydrater vil føre til mindre tap av muskulatur, og en sterkere kropp gjennom kreftbehandlingen (Kreftforeningen.no).

 

Norsk kostretninglinjer

Ernæringsfysiolog Joanna Johansson fra en forelesning på kreftforeningen anbefaler at kreftpasienten følger de Norske kostholdsrådene:

 

1. Mye frukt, bær, fullkorn og fisk

2. Mindre rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, salt, sukker og alkohol

3. Balanse mellom inntak og forbruk av energi

Kreftforeningen.no

​

Dette er det vi vil kalle "vanlig mat", ingen superkurer eller store mengder med antioksidanter og vitaminer. Men i tillegg så skriver tidsskriftet sykepleien at man må beregne ekstra inntak av matvarer med høy kalori, og dette må tilpasses den enkelt pasientens individuelle behov. Det er vanlig å få råd fra behandlende lege, ernæringsfysiolog og sykepleier i spesialisthelsetjenesten eller fra helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere er ikke eksperter på ernæring slik ernæringsfysiologer er, men vi anser at ernæring er en grunnleggende sykepleioppgave, og derfor et av sykepleierens ansvarsområder. Vi samarbeider tett med andre faggrupper i arbeidet med kosthold og behandling. 

​

Antioksidanter og vitaminer

Vi har erfart at mange pasienter bruker mye kosttilskudd og store mengder med konsentrerte antioksidanter som en del av kreftbehandling, uten å rådføre seg med helsepersonell. Dette anbefales ikke i det hele tatt, men observer at man kan ta kosttilskudd slik som multivitaminer og tran om man da følger doseringen som står på boksen eller pakken (kreftforeningen). 

På helhetlig sykepleie har vi skrevet et innlegg om fett i kostholdet, og vi informerer våre lesere om at inntaket av noen matvarer kan ha en ugunstig effekt på cellene våre. Antioksydantene beskytter celler mot skadelige virkninger av frie radikaler, men det er noen forhåndsregler å tenke på her. Det er ikke lurt å satse på for eksempel blåbær, gurkemeie, gojibær eller betakaroten i kapsler og i store doser. Antioksidantene er sunnest når man spiser de i naturlig form, det er nemlig stoffer i maten som styrer hvordan antioksidantene blir tatt opp og nyttegjort i kroppen vår. Store doser av et vitamin eller antioksidant virker ikke bedre jo mer man tar av det. Se bare på denne illustrasjonen:

​