Fedme og Metabolsk syndrom
Utvikling av overvekt hos eldre mennesker
Velkommen til denne siden som er laget for å støtte mennesker som ønsker mer informasjon om overvekt og tips til hvordan man kan lykkes med å redusere vekten slik at det kan ha en positiv påvirkning på helsen.
Sykepleiere har som en av sine hovedoppgaver ansvaret for å veilede og bistå mennesker som har utfordring med ernæring og hjelpe til med å forebygge livsstilssykdommer. Vi har verktøy som egner seg til motiverende samtaler, og teorier som kan støtte deg i en endringsprosess. Den moderne livsstilen har ført til mer inaktivitet, mange har jobber som ikke krever mye fysisk, og automasjon har ført til at husarbeidet har blitt mindre fysisk tungt. Dette har naturligvis ført til at vi er utsatt for flere livsstilssykdommer, og det er kostbart både for samfunnet og menneskene som rammes. Det er spesielt et faresignal som predikerer (varsler) om potensiel negativ påvirkning på helsen og det er det vi kaller for metabolsk syndrom.
Det metabolske syndromet er en samlebetegnelse på overvekt og økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for at du kan utvikle diabetes, hjertesykdom (angina eller hjerteinfarkt), trange pulsårer i bena eller hjerneslag (nhi).
Metabolsk syndrom er en forstyrrelse av metabolismen (Forbrenning av næringsstoffer) hvor kroppen har nedsatt toleranse for sukker (glukose) det vi kaller insulinresistens. Insulin er det hormonet som regulerer blodsukkeret i kroppen, og når det ikke fungerer så får vi langvarig høyt blodsukker (nhi).
Metabolsk syndrom kjennetegnes ved:
-
Overvekt, med oppbygging av fett rundt magen
-
Kroppsmasseindeks (KMI) over 30
-
Økt midjeomkrets (over 88 cm hos kvinner, over 102 cm hos menn)
-
Høyt blodtrykk
-
Høyt LDL kolesterol og lavt HDL kolesterol
Det disponerer for diabetes type 2 og hjertekar sykdommer på sikt.
Nhi.no
Realistisk syn på vektnedgang
Mange har et urealistisk syn på kropp og vektnedgang og setter seg selv for store mål. Det å gå ned 5 til 10 % av sin vekt kan bety alt fra 5 til 10 kg og dersom man skal ha en langvarig positiv effekt på helsen så bør det være en stabil vektnedgang som må komme over lang tid. Media har mange overskrifter i både aviser og tv som promoterer vektnedgang som enkelt og fort gjort, men i virkeligheten krever det innsats og målbevissthet og man må ofte legge om livsstilen. Det er ikke forventet at pasienter skal lykkes uten støtte fra noen over en periode på flere måneder eller år. Når du har fått hjelp fra legen og satt igang en prosess som innebærer endring av grunnleggende prinsipper i livet, så er det viktig at man fortsatt har støtte i form av motiverende samtaler og mestring i det daglige.
Fedme og vektnedgang
Det er flere faktorer som kan være med å bestemme om noen blir overvektige, det er både genestiske betingelser og miljøfaktorer (helsedirektoratet.no). Så mange som 1 av 5 nordmenn har en KMI høyere enn 30 og man antar at det er inaktivitet som forårsker denne tendensen blandt befolkningen, ifølge helsedirektoratet.
Mange synes at er vanskelig å gå ned i vekt det er etablert overvekt etter at man har blitt eldre, det er ikke lett når man er yngre heller. Helsedirektoratet anslår at det er flest kvinner bland de eldre som har overvekt, men en spesielt utsatt gruppe er minoritetskvinner. Det er uvant og belastende for kroppen med en negativ energiballanse som oppstår når man spiser mindre enn det man forbrenner. Vektnedgang er likevel svært gunstig, og ifølge forskning så ser man at en nedgang på 5–10 prosent vil fører til flere positive fordeler; slik som en betydelig forbedring av risiko for hjerte/kar lidelse, lavere blodtrykk, lavere LDL-kolesterol og blodsukker. Risikoen for diabetes og andre lidelser som knyttes til fedme reduseres og man ser en kopling til forbedret lungefunksjon og livskvalitet (NHI).
Vektnedgang må tilpasses den enkeltes livssituasjon ved å legge om kostholdet og øke aktiviteten. Hos fastlegen kan man få god hjelp med både informasjon og motivasjon, og dette er noe mange leger har fokus på. Man kan få henvisning til spesialist-helsetjenesten og snakke med psykologer eller ernæringsfysiologer om man har behov for det (Helsedirektoratet). Livsstilsendringer er ikke kun et individuelt ansvar, både lokalpolitikere og staten må ha strategier for å skape betingelser for bedre helse i befolkningen. Sosiale faktorer slik økonomi og kunnskap om hva som bringer en bedre helse er skjevfordelt i samfunnet i dag. Staten jobber med virkemidler som skal motvirke forskjellene og skape like muligheter for alle, og fange opp de som er sårbare for å utvikle livsstilssykdommer. Vi kan lese i stortingsmeldingen nummer 47 som kalles "samhandlingsreformen" at folkehelsen skal styrkes med fokus på forebygging av sykdommer før de oppstår (st.meld. nr 47, 2008-2009). Folkehelsearbeidet er flyttet ut i kommunene og her møter man fastlegene og sykepleierne som har ansvaret for å bistå de som trenger støtte til å mestre hverdagen.
Hvem kan hjelpe deg?
Sykepleiere, fastlegen og ernæringsfysiologer har kunnskap om mestring og atferd de kan bidra til å støtte opp om en vellykket endring av kosthold og livsstil. Det er nemlig litt psykologi involvert i denne prosessen, man må regne med å jobbe litt med tankene og følelsene sine. Mange har fått god hjelp fra en personlig trener på et treningsstudio eller hos en psykolog som kan behandle traumer og vanskelige følelser knyttet til kropp og vekt (Helsedirektoratet). Endringshjulet er et mye brukt verktøy for å støtte opp om endringsprosessen og den tar for seg alle fasene i en personlig reise mot bedre vaner og mestring på hver punkt. Vi beskriver endringshjulet i detalje lengre ned i teksten på denne siden. Men helsepersonell bruker mange ulike teorier for å jobbe med helseatferd og endring, vi skal snakke litt om mestring og selvtillit og personers evne til lage målsetninger og til å å nå målene sine. Det innebærer å ha en positiv indre dialog med seg selv, og bli bevisst på tanker som virker nedvurderende på selvtillit og saboterer muligheten til å nå målene man har satt seg. I samtaler med en støtteperson så kan tanker og holdninger utforskes i trygghet, og negative forventninger til sine muligheter for å lykkes kan konfronteres. Mestringsforventning er et begrep vi har hentet fra en psykolog som heter Banduras (1997), og brukes teoretisk for å støtte opp under motivasjonssamtaler (Kristoffersen, 2011, s 216).
Stigmatisering
Det kan føles stigmatiserende å være overvektig og mange har et bilde av seg selv som ikke er positivt. Denne holdningen til seg selv eller mennesker som har overvekt eller fedme kommer fra påvirkniger i samfunnet og det er frustrerende når man vet at overvekt og fedme kan skyldes genetiske forhold, traumer man er utsatt for eller forhold knyttet til sykdom og medisiner man ikke har kontroll over (Helsedirektoratet). Det burde være like naturlig å få hjelp med overvekt eller fedme som med hjertekarsykdom eller diabetes, men i virkeligheten så er det mange som nøler og unngår å søke om støtte fra helsepersonell. Kanskje fordi det er delvis oppfattes som selvforskyldt, eller så har håpet forsvunnet etter flere mislykkede forsøk på vektnedgang.
En ting er sikkert, ingen burde skamme seg over kroppen og de kiloene man har for mye av. Men det er mange som har helsemessig gevinst fra 5-10 % vektreduksjon uten at det betyr at man nødvendigvis skal bli slank.
Helsedirektoratet sier i sin veileder "Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne" at Fokus må flyttes fra skam til mestring. Videre så skriver man på helsedirektoratets veileder at "det er derfor viktig å minne om at overvekt ikke er en sykdom. Overvekt må vurderes individuelt, der det er summen av risikofaktorer som gir grunnlag for eventuelle intervensjoner". Det strides nok litt om overvekt kan defineres som en sykdom eller ikke, men det helsedirektoratet mener er at veier du for mye etter samfunnets målestokk så spiller det ikke så stor rolle dersom man ikke har høyt blodtrykk, forhøyete nivå av lipider i blodet eller høyt blodsukker likestilt med metabolsk syndrom (helsedirektoratet).
Overvekt hos eldre
Jo eldre vi blir jo mer taper vi muskelstyrke, og dette fører igjen til at stoffskiftet blir lavere og vi legger lettere på oss.
"En frisk 80-åring kan i enkelte muskler ha tapt halvparten av den opprinnelige muskelmassen, noe som fører til en halvering av muskelstyrken. Samtidig som muskelmassen reduseres, øker lagringen av fett og bindevev i skjelettmuskulaturen" ifølge aktivitetshåndboken.
(Aktivitethåndboken s 64).
Dette betyr at eldre mennesker har en annen forutsetning for vektnedgang, og trolig må man endre sitt syn på hva som er realistisk å gå ned. Husk at liten vektreduksjon kan gi en ganske stor helsegevinst dersom der er bedre helse som er motivasjonen. Dette er en viktig forutsetning for utgangspunktet i samtalene med helsepersonell, den indre drivkraften pasienten har for å legge ned innsats i å legge om livsstilen.
På sidene til helsedirektoratet kan man gå for å finne Kostholdplanleggeren som er hjelpemiddel for å jobbe med livsstilsendring og omlegging av kostholdet, få ernæringsveiledning og regne ut hvor mange kalorier det er i et måltid. Veilederen her.
Aktivitetshåndboken er også utviklet av helsedirektoratet og har viet et avsnitt til fysisk aktivitet for eldre mennesker. Der kan man lese om hvor mye man bør trene, hvor ofte og hvilken intensitet treningen bør ha. Generelt kan man si at eldre mennesker bør ha en individuell tilpasset trening, det vil si at personer med spesielle lidelser skal snakke med helsepersonell om hvilken styrke og form treningen bør ha. Noen hjertelidelser har spesielle krav til fysisk aktivitet, og skal bare utføres i tilknytning til veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Aktivitetshåndboken kan du se her.
Eldre mennesker har veldig mange fordeler av å trene 2-3 ganger per uke i minst 20 minutter. Dette kan tilsvare en rask spasertur, svømming, styrketrening med strikk eller vekter og trening sittene i en stol. På dette nettstedet har vi samlet en egen guide til fysisk aktivitet for balanse og forebygging av fall og skader knyttet til fall som du kan finne under fysisk aktivitet i menyen.
Hvordan skal vi gå ned i vekt?
Man har best sjanse å gå ned i vekt dersom man spiser mindre og trener mer, det er jo noe alle vet. Men når man har en psykisk eller fysisk tilstand i bunnen som fører til at man blir inaktiv og har sykdommer som gjør at man får et dårligere kosthold, bruker medisiner som påvirker vekten og har vansker med å komme seg ut. Hvordan er det da mulig å gå ned i vekt? Den viktigste faktoren er støtte fra helsepersonell, familie og venner!!!!
Det er spesielt den i familien som planlegger og tilbereder måltidene som kan ha en positiv innvirkning på en varig endring i livsstilen og kostholdet. Små endringer kan ofte føre til store forbedringer, og over litt tid kan man legge om livet til det bedre. Her på nettsiden helhetlig sykepleie er vi opptatt av å støtte pårørende til mennesker med helseutfordringer som bor hjemme, for pårørende spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å lage en god kostholdsplan. Man kan argumentere med at det er for mye å legge ansvaret for hele familiens helse og velvære på en person i familien, og i mange familier som er det ofte en kvinne som belastes med dette hovedansvaret. Vi er derfor opptatt av å gi kunnskap og empowerment til personene, menn og kvinner som bærer rollen som familiens prosjektansvarlig slik at de blir bevisst på sin mulighet til å påvirke familiens helse ennå mer i positiv retning. I følge helsedirektoratet så oppdager de som forsker på området, at folk har stort fokus og høy kompetanse på sunn mat og livsstil (helsedirektoratet). Tradisjonelt sett var det det kvinner som tok seg av familien, men i dag er menn som pårørende gode støttespillere for sine eldre slektninger og en god ressurs som de eldre som bor hjemme og mottar bistand fra kommunen eller familien.
Din sykepleier tipser deg
Ulike utfordringer knyttet til kostholdsendringer
Gode råd
Det er i hverdagen de viktige valgene blir tatt, og alle de som styrer et hushold og planlegger eller lager mat til sin familie har et viktig ansvar for kostholdet til hele familien. Ifølge retninglinjene som er utarbeidet av myndighetene skal vi passe på disse punktene:
-
Mer frukt, grønnsaker og bær som er god kilde til fiber, mineraler og vitaminer.
-
Minst fem porsjoner frukt og grønnsaker på 100 gram hver dag.
-
Poteter har høyt innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineraler. Spis de gjerne kokt.
-
krydder og urter gir god smak til maten og kan erstatte bruk av fett.
-
Nøtter og frø bidrar med både vitaminer, gunstig flerumettet fett og fiber
-
Drikk helst vann som tørsteslukker. Unngå brus og juice som inneholder mye sukker
-
Spis ofte, men små måltider og pass på at mye av dette er fiber
-
Pass på at fettet du spiser er av en sunnere kvalitet. Rapsolje, olivenolje, fiskeolje og solsikkeolje anbefales
-
Spis fisk til middag og på brødskiven, helst 2-3 ganger i uken eller ta fiskeolje hver dag.
-
Meieriprodukter slik som yoghurt, ost og melk er anbefalt og velg gjerne mager variant.
-
Spis mindre salt, bruk krydder, urter, løk, hvitløk og seltin som er natriumredusert.
-
Spis ett egg i ny og ne, men forskningen viser at egg hver dag bør man unngå.
fhi.no
Små skritt for en varig endring
Det er ikke om å gjøre å ta av seg mange kilo på kortest mulig tid, vi kommer mye lengre ved å gjøre de små endringene litt etter litt i kostholdet. Det er lurt å ha klart for seg noen få konkrete målsetninger, og ha en mening med de tiltakene og skrittene man tar i mot en sunnere livsstil. Det er viktig å huske på at det fremdeles er lov til å kose seg av og til med mat man liker og noe godt å drikke.
Erfaring med endringsarbeid er at egeninnsats og medbestemmelse er de to nøkkelbegrepene som betyr mest i en endringsprosess. To som har forsket på dette er
Prochaska og DiClemte, som har laget en modell for endring som heter "Endringshjulet" eller den transteoretiske modellen for endring. Den beskriver hvilke faser mange går i gjennom i livsstilsendringen, og brukes av fagpersonell for å støtte mennesker gjennom fasene i endringsprosessen (Kristoffersen, 2011 s 227). Ifølge Kristoffersen "målet med sykepleierens veiledning er hele tiden å hjelpe pasienten ett skritt videre i endringsprosessen" og derfor må man ta utgangpunkt i hvilken fase pasienten befinner seg i til enhver tid.
Hvordan forandrer folk vaner ?
Det interessante spørsmålet er, hva er det som gjøre at folk velger å forandrer vaner og endre kosthold for å gå ned i vekt?
Det er noen faktorer som kan bidra til en positiv påvirkning:
Tro og håp
De som har en positiv holdning til seg selv, ønsker en bedre livsstil og tror at de klarer å endre seg vil ofte ha en høyere suksessrate. Så hovedpoenget er at man må ønske å gå ned 4 kilo, føle at det er overkommerlig og ha tro på at man klarer det.
En støttende hjelper
Mange har ressurser selv til å gjøre endringen, og klarer å opprettholde en positiv og oppløftende dialog med seg selv og sin omgivelse. Men i perioder kan det være nødvendig med støtte til å vedlikeholde den nye livsstilen. Da er det viktig at de som skal motivere og hjelpe har en varm, imøtekommende, pedagogisk og tilgivende tone i samtalene man har med vedkommende. Dette kan være en pårørende, venn, fastlegen eller en sykepleier som følger opp endringsarbeidet over en lengre tid. For å endre seg og vokse så trenger man støtte fra en person som er aksepterende, ekte og empatisk ifølge en psykolog som het Carl Rogers. Det vil si at hjelperen må være til å stole på så mye at man kan snakke om det som gjør oss sårbare, om skam og vanskelige tanker. Rogers sa at vi kan nå våre mål og endre våre vaner når vi først endrer våre tanker i den retningen vi ønsker oss. Dersom det er å få en bedre livssstil så vil tankens kraft være en pådriver. Slik kan en støttespiller være med å identifisere hvilke mål og ønsker man har, og bidra med å finne gode vaner og ta nyttige valg når man planlegger måltider og handler inn (Miller & Rollnick,1991).
Konfrontasjon og forventning
Det viser seg at veiledere som bruker en konfronterende stil og peker på det negative slik som mangel på fremskritt og positiv utvikling, de oppnår mye mindre suksess i hjelperarbeidet. De fleste voksne og eldre vil oppleve at nedsettende kommentarer, beskyldning og straff iform av privilegier som forsvinner er veldig lite produktivt. Det nytter ikke å si at "du skal gå ned i vekt, så fra nå av så får du ikke spise sjokoladepudding hver dag" til sin ektefelle og tvinge i gjennom tiltak og forbud. Nei man må ha en støttende, empatisk og forståelsesfull tilnærming til endringsarbeidet (Miller & Rollnick, 1991).
Motivasjon
Dersom ønsket om endring er sterkt nok og troen på suksess er til stedet, kan veiledning om kosthold og fysisk aktivitet være alt man trenger for å gjennomføre en livsstilsendring med god effekt på helsen. Selvfølgelig er det viktig at man har ressurser slik som personlig overskudd, evne til egenomsorg, penger til å kjøpe den maten man trenger og folk rund som kan kompensere for det man ikke klarer alene. Tilbakefall til gamle vaner er regelen fremfor unntaket, og må forventes. Da bare lar man det gli inn i en vedlikeholdsfase og forsøker å gjenopprette de gode vanene på nytt (Miller & Rollnick, 1991). Et problem med rollen til hjelpere som skal støtte og motivere er at de ofte foreskriver og forteller pasienten om hva de skal spise og gjøre, og i liten grad lytter til pasientens egne refleksjoner over sin situasjon. Manglende kunnskap om pasientens ressurser for å gjennomføre endring er et hinder for å oppnå målet med intervensjonen. De menneskene som reflekterer rundt sine styrker og svakheter, og identifiserer områder hvor de har behov for hjelp vil sannsynligvis gjennomføre tiltakene som blir foreslått av helsepersonell. De pasientene som avviser at de trenger bistand selv om de innrømmer at de har et problem med livsstilen, har gjerne ikke reflektert over hvilken handlinger som kreves for å gjennomføre en forandring. Denne gruppen vil desverre har dårligere etterlevelse av livsstilsveiledning (Kristoffersen, 2011 s 229).
Kontinuerlig og langvarig støtte
Forskning på intervensjoner for å gå ned i vekt eller å begynne å trene viser at opplegget må være skreddersydd til hver person, fordi behovet for bistand er så individuelt. Målet, motivasjonen, troen på at man skal lykkes og tiltakene som skal prøves må alltid velges ut fra pasientens strategier og det skal dokumenteres i en plan:
Eksempel på en handlingplan
Handlingplan 27/7 - 2021
Mål:
Spise mindre fett og sukker til mellommåltider og bytte det ut med frukt og grønnsaker. Jeg vil gå ned tre kilo for å komme på trivselvekt
Utfordringer:
Jeg er veldig glad i sjokolade og kjeks til kaffen, og kaffe må jeg ha hver dag. Jeg har en stillesittende jobb og hobbyen er å strikke, se på tv og lese en bok med en god kopp te og da må jeg ha en eller to kjeks til.
Ressurser:
Jeg har mye kunnskaper om mat og kosthold, økonomi til å kjøpe sunnere mat og tro på at jeg kan klare det. Jeg har venner som bor i nærheten og de liker å gå tur sammen med noen.
Skritt på veien mot målet:
1: Hvem kan hjelpe deg?
Venner kan invitere meg ute til å gå på tur. Min ektefelle kan gjøre endringene i kostholdet sammen med meg.
2:Hva kan du gjøre selv?
Jeg kan lese om sunn mat og lære meg nye oppskrifer og lage sunt godteri og drikke sukkerfri kaffe eller fruktte. Jeg kan begrense inntaket av kaffe og ha en flaske vann tilgjengelig som tørsteslukker. Jeg kan bake sunne kjeks.
3: Når vil du gjøre endringen?
Når jeg har tømt skapet for usunn mat og lært litt mer om hva jeg kan spise for å gå ned i vekt.
4: Hva må du kjøpe inn? og hvem er det som handler?
Det er jeg som handler og jeg må kjøpe nøtter, frukt, dadler, en kul vannflaske og sunn dipp til grønnsakene.
(Eksempelet er hentet fra Kristoffersen, 2011 s 235)
Evaluering av slike handlingsplaner i praksis viser at det er vanskelig å legge om livsstilen, men erfaring viser at for å lykkes må veiledningen være individuell og at slike konkrete mål og tilpassede tiltak kunne gjennomføres på kort tid (Kristoffersen, 2011 s 236). Men prosessen med å vedlikeholde endringen kan pågå lenge og positive følelser og mestringtro kan bli byttet ut med negative følelser og frustrasjon underveis. Det er en indre kamp og det er viktig å bli bevisst på tanker og følelser som skaper konflikter. Det er lov å feile og da må man tilgi seg selv for å motvirke skamfølelsen som kan gi negative assosiasjoner overfor tiltakene som noe man ikke klarer å holde seg til, og motivasjonen kan feile og hele prosessen forkastes.
Sykepleiere kan hjelpe deg gjennom denne personlige reisen, ved å kartlegge dine refleksjoner rundt din livssituasjon, tilby kunnskap om kroppen, ernæring og trening. Du kan få støtte og oppmuntring til etablering av nye vaner og bli bevisst på motstridende følelser til den nye livsstilen som kan oppstå når man møter motstand. Så kan du få hjelp til å overvinne de vanskelige fasene, slik at du lykkes med din målsetning.
Lykke til med livsstilsendringen
Referanser:
-
https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/kosthald/?term=&h=1
-
Gennuso KP, Gangnon RE, Thraen-Borowski KM, Colbert LH. Dose-response relationships between sedentary behaviour and the metabolic syndrome and its components. Diabetologia 2015; 58:485.
- https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2009-2010/inns-200910-212/1/
-
William R. Miller og Stephen Rollnick. Motivational Interviewing: Preparing People to Change Addictive Behavior. Guilford Press. New York, 1991.
-
Nina Jahren Kristoffersen, Finn Nordtvedt, Eli-Ann Skaug (red). Bind 3 Grunnleggende sykepleie: Pasientfenomener og livsutfordringer. Gyldendal akademisk. Oslo, 2011.