Helsedirektoratet sier at: Helsepersonell og pårørende til eldre mennesker som bor i sitt hjem bør ha oversikt over både somatisk og psykisk helse, kognitiv fungering, sosial situasjon og bruk av legemidler hos eldere mennesker. Dersom man ser en endring i oppførselen hos den eldre, enten at man blir mer tafatt og inaktiv, eller mer sint og opprørt. Så skal man se til at den eldre fåt tilbud om diagnostikk og utredning av psykisk lidelse. 

​

Noen psykiske lidelser er veldig vanlige og karakteristiske for denne aldersgruppen ifølge helsedirektoratet. Dette er hva du som pårørende spesielt må være oppmerksom på: Aldring og sykdom kan påvirke hjernen, slik at demenssykdommer eller psykiske lidelser som oppstår sekundært til underliggende årsaker. Annen sykdom kan altså påvirke hjernen negativt, slik at man utvikler psykisk sykdom. 

Forhold som gjør at eldre er mer usatt for psykisk lidelse:

• Somatiske sykdommer kan påvirke utviklingen av psykiske lidelser. 

• Mange legemidler samtidig kan bidra til at man blir mer sårbarhet for bivirkninger som kan påvirke den psykiske helsen.

• Sorg og ensomhet med, problemer knyttet til funksjonstap, tap av sosialt nettverk

• kognitiv svikt og skader i sentralnervesystemet

Hvilke symptomer skal man se etter?

Depresjon:

Nedstemthet, tiltaksløshet, fortvilelse, redsel eller til og med sinne er vanlige symptomer på at noen er deprimert. Det kan også forekomme sløvhet og tap av interesse for det som valigvis gir glede i livet. Noen ganger kan det føre til ernæringsproblemer med økt dødelighet som knyttes til underernæring hos eldre. Det er antatt nær forbindelse mellom angst og depresjon, hvor det er hyppig komorbiditet (henger sammen) og en ser i mange tilfeller at yngre eldre lider av angst som går over i depresjon i senere livsfase (Kvaal, 2010). 

Angst: 

Det kan oppleves som uro, usikkerhet og vonde tanker som oppleves plagsomme og påtrengende. Mange føler på en hjelpeløshet, stress eller konstant anspenthet. Det følger også med betydlige kroppslig aktivering, hjertebank, skjelving, munntørhet, trykk eller smerter i brystet. I noen tilfelle kan det mistolkes som alvorlig sykdom og skape redsel for å dø. 

Reaksjonen på sterk angst er ofte irritabilitet, konsentrasjonsproblemer, glemskhet, utmattelse og vansker med å sette seg inn i andres perspektiv. Man kan bli oppfattet som navlebeskuende, irrasjonell, hysterisk og oppfarende. Angsten kan komme sekundært til andre sykdommer, slik som Demens og oppstå som en reaksjon på at man er i ferd med å miste kontroll over tilværelsen (Kvaal, 2010).

Behandling:

Det er førstevalg å behandle med legemiddel, selektive seretoninreopptakhemmere (SSRI) slik som Citalopram, Fluksetin, Paroksetin eller Sertalin. Det er viktig å hjelpe den eldre til å stå på behandlingen da det kan ta tid å få god virkning, opp til noen uker før man opplever bedring. Følg med på eventuelle bivirkninger og si ifra til fastlegen om det oppstår plager knyttet til medisinen, da kan man prøve en annen behandling.

Hjelper det med terapi?

Noen har god nytte av kognitiv terapi, i mange tilfeller kan fastlegen være behjelpelig med samtaleterapi som et lavterskeltilbud om det er vanskelig å få hjelp hos en psykolog. I kommunen er det tilbud om å få komme til psykiatriske sykepleiere på samtaler eller psykisk oppfølgning. Fastlegen er porten inn til de ulike kommunale tjenestene, og via nettet kan man også lese mer om de ulike tjenestene. 

Fysisk aktivitet:

Det er godt kjent at det å trimme har en lindrende og forebyggende effekt på psykiske lidelser. Kroppen laget for å være i aktivitet, det er godt for muskulaturen å bevege seg. Men mest av alt så er det å få komme ut i solskinnet sammen med noen, den beste medisinen for oss alle sammen.