Opprettholde vekten
Retten til mat
Norge er ifølge helsedirektoratet (2016) forpliktet til å sørge for at mennesker som mottar offentlige tjenester har tilgang til næringsrik mat.
Dette er en grunnleggende rettighet nedfellt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Mange mennesker trenger bistand til å få i seg nok næring, og den hjelpen får de ofte fra institusjoner, hjemmetjenesten i kommunen eller i mange tilfeller fra medlemmer i familien. Fagpersoner som bistår i ernæringsarbeidet har i tråd med lovverket forpliktet seg til å følge nasjonale retningslinjer. Rådene du får på denne nettsiden er basert på nasjonal veileder i ernæringsarbeid.
"tjenester skal gis med respekt for det enkelte menneskes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel".
Respekt for den enkelte er et svært viktig prinsipp i arbeidet med ernæring.
Matvaner, personlige preferanser og hva man foretrekker å spise er en del av vår identitet og noen ganger personlige tro og overbevisning.
Sykepleiere som jobber med pasienter og brukere i deres eget hjem har ansvaret for å bidra til at mennesker som trenger hjelp til det, har tilgang på kunnskap om ernærin
Energi og næringstett kosthold
Eldre mennesker og andre grupper som ikke klarer å
dekke det daglige behoved for næringsstoffer med vanlig standardkostskal ha tilgang til ekstra ernæringstett kost.
Det er mennessker med:
-
Demenssykdommer
-
Enslige
-
KOLS,
-
Kreft,
-
hjertekarlidelser,
-
osteoporose
-
funksjonshemming
-
akutt sykdomsfase
Energi og næringstett kost skal ha en annen fordeling av næringsstoffene:
karbohydrater
Bør dekke 40-50 % av totalt energiinnhold.
Lavere karbohydratinnhold vil gi mindre volum og
lavere innhold av kostfiber.
Proteiner
Bør utgjøre 15-20 % av totalt energiinnhold.
Proteininntaket skal ligge på 1-1,5 gram/kg.
Fett
Fett bør utgjøre 35-40 % av totalt energiinnhold.
Innholdet av mettet fett i kostholdet bør begrenses,
så spis mer umettede fettsyrer
Hyppighet av måltider
Med denne type kost bør man påse at måltidene blir tilbudt litt oftere, og med flere mellommåltider per dag. Nattfasten bør begrenses til 11 timer, slik at man tilbyr et kveldsmåltid eller et lett måltid tidlig på morgene. Det er utarbeidet tabeller med oversikt over hvordan man kan sette sammen måltider for mennesker i denne gruppen i kost håndboken. Denne kan man laste ned gratis på internett, eller man kan kjøpe den som et bundet hefte hos en bokhandler. Vi har noen oppskrifter på vår nettside hvor du kan få tips til hvordan du kan lage næringstette måltider.
Viktige næringsstoffer
Mennesker som ikke får nok næring hver dag de risikerer å få mangelsyksommer og de viktigeste næringsstoffene har jeg laget en oversikt over her:
Jern
Det er anbefalt å drikke et lite glass med appelsinjuice til brødskivene slik at jernopptaket får litt hjelp. Man kan også legge en bit paprika på brødskivene, det er c-vitaminet i appelsin og paprika som bidrar til bedre jernopptak. Kosten bør bestå av grønne grønnsaker, egg, rødt kjøtt, nøtter, leverpostei og fullkornsprodukter. Jernet er viktig for oppbygningen av røde blodceller og oksygenopptak.
D-vitaminer
Mange i vår del av verden har for dårlig D-vitaminstatus. Dette vitaminet er viktig for beinoppbygning, tenner, hjertehelsen, blodtrykket og immunforsvaret (helsebiblioteket.no). For å få i seg nok d-vitamin er det nok å sole ansiktet, hender og armer i 10 minutter hver dag. Dette avhenger litt av hvor mye pigment man har i huden. De med mørkere hudfarge kan ha behov for større soleksponering for å ta opp like mye D-vitamin. Det kan være vanskelig å få i seg nok D-vitaminer fra kostholdet, man finner D-vitaminer i fet fisk, den grønne melken fra Tine, egg, smør og margarin. For å sikre et godt nok opptak av d-vitaminer bør man få i seg en ss tran, om man ikke ønsker å ta tran kan man kjøpe d-vitamintabletter eller dråper på apoteket. D-vitaminmangel kan settes i sammenheng med utvikling av beinskjørhet, og svak muskulatur.
Kalsium
Kroppen vår inneholder ca 1,2 kilo kalsium, dette mineralet spiller en veldig viktig rolle i kroppen. Det bidrar i kommunikasjonen mellom cellene våre og er derfor underlagt regulering. Blodet drar kalsium ut av skjelettet for å kompensere for et lavt kalsiuminntak. Jo eldre vi blir jo mer kalsium trenger vi fra kosten, og et sunt og godt kosthold er derfor viktig også i denne sammenhengen. Andre kilder til kalsium er grønne bladgrønnsaker som brokkoli, i tillegg til bønner, nøtter, sesamfrø med skall og sardiner med ben. For å reduserer risikoen for utvikling av osteoporose er det i tillegg til å spise matvarer med kalsium, også viktig å sørge for å bevege seg så man ikke taper beinsubstans, og å få nok vitamin D. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp nok kalsium.
Din sykepleier tipser deg
Finne løsning på ernæringsutfordringer
Sykepleietiltak ved ernæringsutfordringer
Sykepleieren er en nøkkelperson i arbeidet med ernæringsstatus, og vi har mulighet til å hjelpe på mange ulike måter. Mat og drikke er et grunnleggende behov og det mange helt sikkert vet det er at maten også kan være medisin. En del helbredelse ligger i å få oversikt over symptomer på under- eller overernæring, vekt, sykdommer, ønskekost, spesielle dietter, motivering til endring av livsstil, oppfølgning av individuell ernæringsplan og tilrettelegging rundt måltidene. Vi bruker skjema og kartlegging til å lage slike oversikter, samtaler og annen rådgivning av pasienter og pårørende.
En god matopplevelse
Måltider kan lett gjøres om til dagens høydepunkter.
Dekk på et hyggelig bord, luft ut i rommet, sett på litt koselig musikk, la den eldre eller syke se og lukte matforberedelser og ha en rolig og hyggelig atmosfære.
Dette kan bidra mye til forventning og vekke opp appetitten for de som sliter litt med dårlig matlyst.
Beriking av maten - noen tips
Beriking av maten handler om å tilføre litt ekstra fett og protein, gjerne ha noen basisvarer i skapet som gjør dette til en enklere oppgave. Frokosten sier man er dagens viktigste måletid.
I heftet "det lille ekstra" anbefaler helsemyndighetene å f.eks lage en suppe etter vanlig oppskrift, men som en regel tilsetter 2-3 ss fløte, eggeplomme, eller rømme. Man kan tilsette 2 ss Rapsolje, kjøttboller eller pølsebiter, og ost på toppen i tillegg.
Det kan være godt å spise hvitløksbaguetter eller varme rundstykker påsmurt godt med meierismør til suppe.
Sausen er måltidets beste venn sies det, og det er ihvertfall slik at den er god til å berike måltidet med. Sausen kan lages slik man alltid har gjort det, fra bunnen eller fra pose. Mange posesauser skal mikses i matfett og i tilegg så gjør det ingenting om man har 2-3 ts fløte blandet med eggeplomme i sausen.
Dessert er det veldig mange som dropper nå for tiden, men tradisjonelt sett var det vanlig å avslutte hovedmåltidet med noe søtt. Kanskje vi som er litt eldre husker at besteforeldrene våre spise kompotter og rømmekolle etter middag? Det er det i stor grad en god ide å gjeninnføre i kostholdet for eldre mennesker. Det kan være så enkelt som å servere frukt med vaniljesaus, eplekake eller formkake med en kremdott. Det er nyttig å også finne et tidspunkt på formiddagen eller ettermiddagen hvor man serverer et liten bit wienerbrød til kaffe, eller scones, kjeks og te med litt sukker eller honning.
Praktisk energi- og proteinberikning
Forsterke næringstettheten av mat er å øke energi og proteininholdet i mat uten å måtte servere større porsjoner. Mange eldre har et lavt matinntak og synes det er tungt å spise større porsjoner. Derfor gjelder det å berike alle måltider med næringstette ingredienser. I praksis kan man med små og håndterlige grep gjøre dette til en hovedregel og
på den måten motvirke underernæring og komplikasjoner.
Den lille heftet som heter "det lille ekstra" kan man lese på internett eller bestille som trykksak på internett. Dette heftet er en veldig fin introduksjon til beriking av mat, med oppskrifter og grunnleggende opplæring om hvordan man skal gjør maten rikere.
Se link til heftet nederst på denne siden.
Næringsdrikker
Når du eller noen du har omsorg for virkelig ikke klarer å opprettholde en god nok ernæring ved hjelp av beriket kost, så finnes det gode alternativer i tillegg til normal kost og næringstett kost. Det er utviklet en hel rekke ernæringsdrikker som skal komplettere kosten eller erstatte en eller flere måltider.
Næringsdrikker kan man i noen tilfeller få på blåresept.
Disse gruppene kan det være aktuelt å søke blåresept for:
-
Sykdommer i munn, svelg, spiserør, mage eller tarm som hindrer tilførsel eller opptak av vanlig mat.
-
Stoffskiftesykdom
-
Alvorlig, behandlingsresistent epilepsi.
-
Laktose-, melkeproteinintoleranse eller melkeallergi og er under 10 år.
-
Fenylketonuri (Føllings sykdom)
-
Kreft/immunsvikt
-
Annen sykdom som medfører sterk svekkelse
Det er helfo som avgjør om du er aktuell for blåresept og din fastlege kan hjelpe deg til å sende en søknad. Når du har fått en vedtaksbrev i posten kan apoteket se dette i sine systemer når du kommer for å kjøpe næringsdrikker. Der kan du også få mer informasjon om ulike leverandører og type næringsdrikker.
Noen tips til hvordan man kombinerer ernæringdrikker i sitt vanlige kosthold:
-
Næringsdrikker smaker best avkjølt, server gjerne i et glass med isbiter
-
Dersom du er følsom for lukt, kan du stikke et sugerør gjennom folien på flasken
-
Drikker som smaker sjokolade eller kaffe kan varmes opp til ca 70 grader. MÅ IKKE kokes da det forringer vitaminer eller mineraler
-
Tilsett drikken i en smoothie
-
Drikker som smaker vanilje kan du bruke som saus til bær eller dessert
-
Næringsdrikker er holdbar i 24 timer etter åpning, du kan dele opp en flaske i små shotter som du fordeler ut over dagen
-
Næringsdrikker bør ikke erstatte vanlig kosthold, så de skal som regel drikkes etter det vanlige måltidet
-
Fruktbaserte næringsdrikker kan blandes med farris, brus eller eplemost for å bli lettere å drikke. Om du blander med sitronbrus, serverer du det i et hvittvinsglass eller shotglass med mynte, lime og knust is
Hva inneholder fullverdige næringsdrikker?
-
Balanserte mengder av alle næringsstoff, inkludert vitamin og mineral.
-
En rekke næringsdrikker inneholder i tillegg fiber som er gunstig for tarmfunksjon. De fiberholdige variantene er også førstevalget dersom en har diabetes, da fiberinnholdet vil være gunstig for blodsukkerreguleringen.
-
Fullverdige næringsdrikker er melkeliknende i konsistensen og forekommer i smaker som for eksempel sjokolade, vanilje, jordbær, cappuccino, kaffe, tropisk frukt og sitron.
-
Det finnes også noen yoghurtliknende varianter som er syrligere på smak.
De fleste drikkene kommer i flasker på 200 ml som hver holder 300 kcal, eller med 400 kcal på 200 ml, eller 300 kcal på 125 ml
Hvorfor skal vi behandle undervekt?
«Ved å forebygge og behandle underernæring på en systematisk måte, vil det kunne redusere behovet for sykehusinnleggelser som følge av ernæringssvikt og dette gir både helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet».
pasientsikkerhetsprogrammet.no
Underernæring fører til svakhet, inaktivitet, sløvhet, forsterkede symptomer knyttet til andre lidelser slik som hjertekarsykdom, Demens og Parkinsons sykdom, forsinket sårtilheling, nedsatt immunforsvar og høyere risiko for død. Det oppstår raskere infeksjoner slik som lungebetennelser og urinveisinfeksjoner (Sortland, 2011). Man får lettere brudd som følge av avmineralisering av skjelettet og tap av muskler som stabiliserer bevegelsesapparatet og polster som underhudsfett (Sortland, 2011).
For sykepleiere kan utfordringen handle om at underernæring hos eldre har underliggende årsaker slik som smerte, kvalme, forstoppelse, smertestillende medikamenter, tannstatus, tungeatrofi, tap av lukt eller smakssansen og tap av sult og tørstefølelse. Dette gjør at pasienter og brukere har vanskelig for å ta til seg mat, men sykdomstilstanden gjør at de kan trenge et større inntak av næringsstoffer. Dette problemet må vi ta tak i på en systematisk måte, og det kreves gode tiltak og langvarig oppfølgning for å lykkes på en bra måte.
Dokumentasjon på ernæringsstatus i hjemmetjenesten krever et samarbeid mellom pårørende, sykepleier og fastlege eller ernæringsfysiolog i spesialisttjenesten. Vi som sykepleiere og de pårørende er de personene som er nærmest brukeren, og den enkleste metoden vil ofte være å forteta et kostintervju, ta en vekt og måle høyden, overarmens omkrets, midje og hoftemål for å bestemme om brukeren er undervektig eller overvektig.
Eldre mennesker som ligger midt mellom 22 og 25 i BMI (lettere overvekt) har ikke økt dødelighet, men er man under 22 BMI så øker dødligheten 40% (se referanse nederst).
Bedre ernæringsstatus fører til større suksess i rehabilitering, færre innleggelser og kortere liggetid på sykehus og mindre behov for hjemmetjenester. Dette betyr helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet
Kilder:
-
https://www.yumpu.com/no/document/read/27252079/det-lille-ekstra-helseetaten
-
https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/vitamin-d-mangel
-
Helsedirektoratet.(2016). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten. Fagbokforlaget.
-
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2009/09/29/risikabelt-for-eldre-a-vare-tynne/